Tid for å velge skole

Hvilken utdanning må du ta da? Skal du ha et friår?

Det begynner å bli tid for å ta et valg.

Det gjelder både for de som snart er ferdig med grunnskolen, men også de som går på videregående og de som er inne i sitt siste semester der.

Valgmulighetene er mange, og jeg kan godt forstå de som synes det er vanskelig å bestemme seg.

Det er ikke en selvfølge at man som 16-åring skal vite hvilket yrke man vil ha som voksen.

Heldigvis arrangeres det rekrutteringsmesse i Indre Salten, der skoleungdommene kan få innblikk i mange ulike yrkesgrupper og studievalg.

Jeg har også inntrykk av at kontakten mellom skole og næringsliv er mye tettere nå enn før.

For noen er valget enkelt. De har staket ut en kurs, og har full kontroll på hvilke skoler og videre studier de må søke seg inn på.

Selv var jeg ganske sikker på at allmennfag, som det da het, var veien å gå. Da kunne jeg samtidig kjøpe meg litt tid før jeg valgte veien videre.

Allerede på ungdomsskolen hadde jeg lyst til å bli journalist. Mot slutten av videregående så jeg at jeg ikke kom til å ha nok studiepoeng for å komme inn på de aktuelle høgskolene, og jeg søkte meg derfor inn på Universitetet i Bergen for å studere der et år.

Etter det ble det et år på folkehøgskole, før kursen gikk nordover igjen og til journalistutdanninga i Bodø.

Lørdag hadde vi et intervju i Saltenposten med Karina Haugberg, som er daglig leder for Spire blomsterhåndverk. Hun har vokst opp i en familie som har drevet med nettopp blomster, og det har vel ligget i kortene at det også kunne bli hennes yrkesvalg.

Men det var ikke det hun hadde lyst til da hun skulle velge skole, og hun endte på allmennfag i stedet.

Etter hvert skjønte hun at hun burde valgt noe mer kreativt, og byttet til en skole med formgivningsfag lenger sør i landet.

Siden linja var på en skole for gartnere og blomsterdekoratører, var det ikke til å unngå at de jobbet en del med blomster. Med nye impulser kom også lysten til å jobbe med dette likevel.

«Det er ingen skam å snu», heter det i Fjellvettreglene. Det synes jeg man kan bruke om veien mot sitt framtidige yrke også.

Jeg kjenner mange som har ombestemt seg underveis i studiene. De har skiftet beite fullstendig, eller gått fra en linje til en annen for så å gå tilbake til den de begynte på først.

Jeg mener at all erfaring er nyttig å ha med seg. Man skal ikke tenke at det året man gikk på en skole eller studie som man hoppet av, er bortkastet.

Kanskje er det nettopp det året på friluftslinja som gjør at du får den jobben i en barnehage eller på et ungdomssenter som du ønsker?

Noen velger å ta et såkalt friår. For eksempel ved å gå på folkehøgskole eller å jobbe.

Guro Mikalsen Dahl, som vi hadde intervju med i Saltenposten forrige helg, går på folkehøgskole i år. Hun ville bruke et år borte fra eksamens- og karakterpress, et år på å oppleve mye nytt og utvikle seg selv og hesten sin.

Kanskje kan friåret hjelpe henne til å finne ut hva hun vil jobbe med i framtiden?

Det er ingen tvil om at det er viktige valg som skal tas de neste månedene, men husk at de ikke trenger å være endelige.

Om man føler at man har valgt feil, så kan en velge om igjen. Det er bedre enn å tvinge seg gjennom et skoleløp som føles feil eller som fører til at man dropper ut underveis.

Lykke til og godt valg!