Grete Elisabeth Nomeland takker straks for seg, både i Salten og Saltenposten. Hun fikk en helt uvanlig praksisperiode, men takker for tilliten og lærdommen hun tar med seg. Foto: Sylvia Bredal
Grete Elisabeth Nomeland takker straks for seg, både i Salten og Saltenposten. Hun fikk en helt uvanlig praksisperiode, men takker for tilliten og lærdommen hun tar med seg.

Synspunkt:

- Takk for tilliten og lærdommen

Mandag 3. februar begynte jeg som praksisstudent i Saltenposten. Allerede for over et år siden fikk jeg øynene opp for Salten.

Publisert Sist oppdatert

Mandag 3. februar begynte jeg som praksisstudent i Saltenposten. Allerede for over et år siden fikk jeg øynene opp for Salten.

Klassen skulle ha en praksisuke hos en redaksjon. Noen ble sendt til Saltenposten, andre til Avisa Nordland og jeg til NRK Nordland. På den ene uken lærte jeg utrolig mye. Etter å ha snakket med andre medstudenter var de fleste veldig fornøyd, men de som kom tilbake med de mest ektefølte erfaringene var de som hadde jobbet i Saltenposten.

De fortalte at de hadde vært med på mange saker og bidratt til et tema-bilag, og at de hadde fått en virkelig smakebit på yrket som journalist.

I fjor høst skulle vi skrive en liten ”søknad” om hva vi ønsket å lære mer om i praksisperioden. Det var da jeg skrev at jeg ønsket å få gjennomføre praksisen min i Saltenposten.

Jeg ønsket ikke å flytte fra Bodø kun for tre måneder, i tillegg til at jeg hadde fått et så godt inntrykk av Saltenposten. Valget for meg var enkelt.

Læreren min svarte meg raskt og synes jeg gjorde et godt valg og han mente jeg kom til å trives godt i en så fin redaksjon. Den mailen var en tidlig bekreftelse på at jeg fikk ønsket mitt oppfylt.

Nå på mandag begynner min siste uke i praksis.

Den siste uken av totalt 12 uker.

1. mai er fridag, noe som vil si at min aller siste dag er torsdag 30. april. Det skal bli godt å være ferdig som praksisstudent.

Etter endt praksis gjenstår det kun en skriftlig hjemmeeksamen før bachelorgraden er fullført. Det er ganske sykt.

Mine tre år i nord har gått så fort at jeg nesten ikke skjønner det.

Jeg har fått inntrykket av at Saltenposten har vært fornøyd med meg, og at det var anledning for meg å fortsette her gjennom sommeren. En veldig fin og god opplevelse å føle at også jeg kan bidra, både før og etter det ble hjemmekontor.

Jeg har dessverre andre planer for sommeren og høsten.

Neste uke flytter jeg til Oslo og skal bo i kollektiv med en av mine aller beste venninner. Jeg skal studere videre til høsten og leve som student litt til.

Leiligheten vi skal leie fikk vi skrevet kontrakt på tidlig mars, og alt var tilrettelagt for at dette skal gå på skinner.

Planen var å få en deltidsjobb som fint kan kombineres sammen med studier, men akkurat nå er det ikke bare bare å få jobb.

Arbeidsmarkedet i Oslo er brutalt. Det er skyhøy konkurranse for hver eneste arbeidsstilling, og akkurat nå kan det tenkes at det er enda verre.

Det er mange bedrifter som sliter med økonomien og som har vært nødt til å permittere. Det vil si at det er færre jobbannonser og enda høyere konkurranse om de som finnes.

Det eneste svaret jeg har fått så langt på jobbsøknadene mine er ”på grunn av mye å gjøre i forbindelse med korona-krisen, kan det kan ta litt tid før du får svar på søknaden din”.

Jeg er ved godt mot og er sikker på at det ordner seg til slutt, men det er skummelt å plutselig stå uten inntekt.

Om det blir master, årsstudium eller flere enkeltemner til høsten på universitetet i Oslo er ikke godt å si. Aldri før har det vært flere søkere, og jeg må nok takke ja til det jeg får tilbud om. Det er dårlig tidspunkt å tenke at jeg kan velge og vrake.

Heldigvis er vi mennesker veldig tilpasningsdyktige og uansett hva jeg skal til høsten så blir det nok bra. Med gode erfaringer fra Nord-Norge og Saltenposten, jeg vil ta med meg videre. Med hyggelige kollegaer som har hjulpet meg hele veien.

I tillegg vil jeg takke Saltenposten for tilliten, og all lærdom jeg har fått.

Powered by Labrador CMS