Støtter foreldrene

I folkehelsekommunen Fauske er foreldrestøtte et av de viktigste tiltakene.

Foreldrestøtte er et vidt begrep som kan inneholde forskjellige typer støtte.

Den viktigste formen er den uformelle støtten man gir og tar imot i egne sosiale nettverk.

Hvor mye støtte foreldrene trenger, avhenger av hvordan barnet utvikler seg, hendelser i familien og hvordan samfunnet utvikler seg.

I Fauske har de en egen foreldrestøttekoordinator, Lena Holmstrøm.

- Foreldrene er den viktigste ressursen. Vi må bare ruste de opp slik at de kommer seg opp den bratteste bakken. Vi må bli bra - de må bli best, sa hun da Saltenposten intervjuet henne om foreldrestøtte.

Da var Holmstrøm godt i gang med detektivarbeidet å finne ut hvem som støtter foreldrene. Noe er opplagt, som jordmor, helsesøster, lærere og barnehageansatte.

I tillegg er det de uformelle foreldrestøtteaktørene, som for eksempel besteforeldre, venner, naboer og trenere.

Noe av det som inngår i arbeidet med foreldrestøtte, er ICDP-kurs.

ICDP er en form for foreldreveiledning, og kurset skal styrke foreldrenes rolle som omsorgsgiver og i kommunikasjonen med barna.

ICDP ble utviklet i Norge allerede i 1985, og hovedmålet er å støtte og styrke omsorgsgivere slik at de kan gi barn og ungdom en god oppvekst.

Som Holmstrøm sier, foreldrene er viktigst. De må bare få litt hjelp dersom det trengs.

Nylig avsluttet en gruppe minoritetsmødre et 12-ukers ICDP-kurs.

Kvinnene kommer fra sju forskjellige land og fra ulike verdensdeler.

Det var første gang et slikt kurs ble arrangert for minoritetsforeldre i Fauske, men det virket som om både deltakere, arrangør og kursledere var fornøyde.

Kurset hadde to ekstra samlinger, rett og slett for å ha tid til å snakke om de ulike kulturene.

De mødrene Saltenposten snakket med, syntes de hadde hatt god nytte av kurset, der de blant annet hadde snakket om det å oppdra barn ut fra egen kultur, mens man bor i et annet land.

De fikk tips om hvordan de kunne håndtere eventuelle problemer som kunne oppstå i forholdet til barn og ungdom som har en annen hverdag i Norge enn det foreldrene har vokst opp med.

I løpet av kurset lærte de mye om hverandres kulturer, i tillegg til den norske.

Også de to deltakerne fra Brasil, som trolig har hatt lettere enn de andre for å tilpasse seg den vestlige kulturen, syntes det var interessant kunnskap.

Da Saltenposten intervjuet Lena Holmstrøm om foreldrestøtte i 2012, snakket hun om hvor viktig det var med nettverk og møteplasser.

Det var flott å se at deltakerne på ICDP-kurset hadde fått nye bekjente, og et nytt nettverk.

De snakket til og med om å møtes igjen etter kursslutt, og kanskje ha en kvinnegruppe sammen.

Leder for integreringsenheten, Wenche Skarheim, håper at noen av deltakerne vil bli ICDP-veiledere selv.

På den måten kan de også bidra til å støtte andre foreldre, ikke minst der språket kan være en barriere.

Skarheim ønsker at ICDP-kurset skal være en del av introduksjonsprogrammet for de som kommer til Norge.

Jeg tror det kan være nyttig. Ikke for at vi skal trø norsk kultur ned over hodene deres, men for at de skal kunne forstå oss, og vi forstå de som kommer fra andre land.

I tillegg kan de få større innsikt i hverandres kultur og tradisjoner.