Store dager for sportsfans

Vi kommer sterkt tilbake til at Premier League starter lørdag 13. august.

Først kan vi snakke om at Fauske og Rognans gater på torsdag hadde tidenes mest stjernespekkede dag.

NM på ski? VM i dans?

Ikke nært.

Det feltet i Arctic Race som skrev seg inn på Fauske torsdag og som spurtet over målstreken på Rognan er helt vilt bra.

Verdensmester, U-23 verdensmestere, og et par av favorittene til årets VM i form av Kristoff, van Poppel, Degenkolb, Demare og så videre.

I tillegg til noen som er superstjerner i land som er like sykkelgale som vi er skigale her til lands.

Det var stort å kunne slå av en prat med Philippe Gilbert knappe fire år etter man på nært hold så han bli verdensmester i Valkenburg.

Nå sto han utenfor Biltema og pratet villig vekk. Sykkelsporten gir en nærhet til utøverne som ingen andre idretter kan vise til. Jeg liker det skikkelig godt.

Takk for besøket og praten, Philippe!

I fotball er det ikke slik. Men nå begynner det igjen. Det er seriestart i den ligaen de fleste norske fotballfans bryr seg mest om. ¨

Den engelske.

Visst kjenner jeg folk som brenner for Real Madrid og Borussia Dortmund, men det er fans av engelske lag det er flest av.

De er de man oftest snakker med.

Det er der veddemål inngås, og meninger utveksles.

Enten man snakker med supportere av andre lag eller diskuterer hva som er den beste lagoppstillingen for eget favorittlag, så er det et herlig engasjement og stor forventning foran sesongen som sparkes i gang nå.

I lille Indre Salten er det fans av de fleste Premier League-klubbene.

Vi som holder med Manchester United er nok flest, sammen med Liverpool.

Chelsea har en stor tilhengerskare, og det har også London-kollegene Arsenal og Tottenham.

Det er også en gjeng trofaste, enkeltstående fans av Southampton, West Bromwich, Norwich, Ipswich, Newcastle, Queens Park Rangers, Blackburn og Stoke.

Jeg kjenner en håndfull Manchester City- og Everton-fans.

Det diskuteres når jeg møter dem, enten det er på jobb, på Rema eller på pub for å se match.

Noen er opptatt av å rykke opp til Premier League, noen av å berge plassen. Noen drømmer om at laget skal ta steg inn i topp fire og påfølgende Champions League, mens andre bare vil ha seriegullet.

Det er nå optimismen er der. Sesongen ligger der blank og fin, og det første skuffende tapet er forhåpentlig langt fram i tid.

Slår de nye kjøpene til? Finner de som skuffet i fjor formen igjen? Hvem blir årets overraskelse?

Selv kjenner jeg på en optimisme som er større enn på veldig mange år.

Så stor at OL stort sett har fått være OL...

Jeg har brukt mer tid på å finne det rette laget til Fantasy-spillet enn jeg har sett på sendingene fra Rio de Janeiro. Fortsatt er det et midtbaneproblem som må løses.

Nå lever plutselig håpet om å være en reell konkurrent til ligagullet igjen.

Med José Mourinho inn sammen med Zlatan, Pogba, Mkhitaryan, og Bailly i tillegg til fjorårets positive nykommere, kan det bli riktig så bra.

Det er i alle fall fortsatt lov til å håpe.

De argeste konkurrentene tror jeg fort blir Man City og Chelsea, uten å undervurdere Tottenham et eneste sekund.

Sikkert er det at det blir spennende og underholdende.

At TV2 har skrudd opp prisen klarer jeg ikke å irritere meg veldig over. Jeg er bare glad for tilgangen og muligheten til å få servert både forhåndsstoffet, kampene og analysene. Jeg vet jeg er «heldig» som heier på et lag som vil bli vist på tv ofte, og skjønner frustrasjonen hos de som blir avspist med lite.

Men nå starter det.

Og det varer til i mai.

God sesong til dere alle!