Nyhetssenter

Antall klager på politiet falt i 2024, men Politidirektoratet (POD) advarer mot å tolke dette som utelukkende positivt.

Ifølge en pressemelding fra POD ble det registrert 789 klager i fjor, en nedgang på 5,3 prosent fra 2023, skriver Politiforum.

I 2023 kom det inn 833 klager, mens det både i 2021 og 2022 kom over 1000 klager.

– Trygghet og tillit henger sammen. Publikums opplevelse av møte med politiet har en direkte effekt på tilliten til politiet, sier avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i POD.

POD mener det er grunn til å anta at mange som har et negativt møte med politiet, ikke klager, og at klager derfor ikke alltid blir registrert eller besvart i henhold til klageinstruksen.

Vandvik viser til at 12 prosent av de spurte i en innbyggerundersøkelse i 2024 svarte at de har lav tillit til politiet.

Direktoratet er bekymret for potensielle mørketall, spesielt når det gjelder diskriminering. Mens det kun ble mottatt 23 klager om diskriminering i 2024, antar direktoratet at det reelle tallet kan være høyere.

– Det er viktig for politiet å komme i dialog med grupper som er skeptiske til politiet, for å kunne bygge tillit, sier Vandvik.

Til tross for nedgangen i klager, understreker POD at klageordningen er en viktig kilde til læring og forbedring for politiet, selv når klagene ikke fører til formell kritikk.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 22,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 76,9 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 14,5 øre lavere enn torsdag og 4,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 16,7 øre per kWh og snittprisen var 14,8 øre.

Maksprisen fredag på 76,9 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 40,02 øre lavere enn torsdag og 38,1 øre høyere enn samme dag året før.

Steinras har gått over E6 mellom Fauske og Saltdal. Følg med på Saltenposten.no for oppdateringer.

Tolletaten stanser jevnlig ulovlige slanke- og bruningsmidler i postforsendelser fra utlandet. De advarer mot det som omtales som «Barbie-dop».

– Dette er produkter vi stopper hele året, men vi vet at flere ønsker å bli slanke og brune i forbindelse med vår- og sommersesongen, så vi blir ikke overrasket om vi ser en økning i tiden fremover, sier seksjonssjef Per Kristian Grandahl i Tolletaten.

Fra 2023 og fram til i dag har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan. Stoffet, som ofte kalles «Barbie-dop», er kjent for å gjøre brukerne brune og slanke.

Melanotan er ikke godkjent som legemiddel, og er ulovlig å importere til Norge. De aller fleste beslagene blir gjort i postforsendelser.

– Det er svært risikabelt å innta «Barbie-dop». Du vet heller aldri hva du får i deg når du kjøper noe som er ulovlig innført. Vi har flere ganger sett at produkter fra utlandet inneholder noe helt annet enn det som står på etiketten, sier Grandahl.

Det stanses også flere sendinger med semaglutid, som er virkestoffet i flere typer slankemidler. Stoffet bidrar til å bremse matlysten og følelsen av metthet. I løpet av 2024, og så langt i 2025, har Tolletaten stoppet mange hundre enheter med dette virkestoffet.

Grandahl advarer mot å bestille slankemidler fra utlandet:

– Du vet aldri hvor mye virkestoff det er i en dose. Noen ganger kan produktene være sterkere enn de er ment å være, eller inneholde noe annet enn det som står på forpakningen. Det kan være skadelig for helsen, sier han.

Norges Bank kom med rentebeslutning torsdag, og renta holdes som ventet uendret på 4,5 prosent. Styringsrenta settes trolig ned i løpet av året.

– Komiteen har besluttet å holde renten uendret. Prisveksten er fortsatt over målet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, sier visesentralbanksjef Pål Longva i en pressemelding.

Der skriver de at det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.

Ekspertene hadde i forkant anslått at renta ville holde seg uendret.

Norges Bank har holdt styringsrenta i ro på 4,5 prosent siden desember 2023. Den gang var prognosen at det første kuttet ville komme høsten 2024, men kuttet har latt vente på seg.

Nå har ikke sentralbanken kuttet i styringsrenta siden de satte den ned til 0 den 12. mai 2020.

Navs bedriftsundersøkelse viser at det mangler nesten 39.000 personer i de kartlagte virksomhetene. Størst er mangelen på personer med fagbrev.

Bedriftsundersøkelsen fra Nav kartlegger 11.311 norske virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft.

Undersøkelsen ble gjennomført fra februar til midten av mars i år. For første gang er bedriftene spurt hvilke typer utdanning de mangler folk innen, i tillegg til hvilke yrkesbakgrunner de mangler.

Resultatene viser det er størst mangel på personer med utdanning på videregående nivå. Til sammen mangler 16.850 fagarbeidere, som er 43 prosent av det totale antallet ansatte bedriftene mangler.

Det er størst behov for personer med fagbrev innen mekaniske fag og maskinfag, som industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere.

– Høye investeringer i oljerelatert virksomhet de siste årene har gitt høy aktivitet i denne næringen, og bidrar til mangel på fagutdannede. Til tross for en vanskelig periode innen bygg og anlegg ser vi også fortsatt mangel på personer med fagbrev i denne retningen. I tillegg ser vi også tydelig mangelen på helsepersonell i svarene om utdanningsbakgrunn, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Nest størst er behovet for personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå på lavere nivå (bachelorgrad eller tilsvarende), med 10.050. Klart størst i denne gruppen er pleie- og omsorgsfag, med en estimert mangel på 4450 personer.

Generelt har det lenge vært innen næringen helse- og sosialtjenester at mangelen på arbeidskraft er størst. Slik er det ennå, selv om det er en liten nedgang i mangelen siden i fjor.

På tredjeplass over utdanningsbakgrunner det er mangel på, er arbeidskraft med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (masterutdanning eller tilsvarende). Registrert mangel er 5200 personer, som inkluderer en mangel på 2000 personer med medisinutdanning på dette nivået.

Generelt har det de siste årene vært lavere etterspørsel etter arbeidskraft og en svakt økende ledighet.

– Bedriftene rapporterer om et lavere behov nå enn det vi så rett etter pandemien. Mangelen på arbeidskraft er mer lik det vi så i perioden før 2022, sier Holte.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,09 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,17 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 29,1 øre lavere enn onsdag og 7,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 18,3 øre per kWh og snittprisen var 13,2 øre.

Maksprisen torsdag på 1,17 kroner per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 52,6 øre lavere enn onsdag og 66,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,34 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,17 kroner, dekkes 37,8 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger.

Minsteprisen blir på 1,8 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.

Stadig flere smittes av en gruppe antibiotikaresistente bakterier som Folkehelseinstituttet (FHI) er bekymret for.

I fjor ble 305 personer smittet med karbapenemase-produserende bakterier (CPO), ifølge Folkehelseinstituttet. Det var en økning på 21 prosent sammenlignet med 2023, da 251 personer ble smittet.

FHI trekker fram at CPO-bakterier er motstandsdyktige mot omtrent all antibiotika.

– De siste tre årene har CPO økt markant, og det er vi særlig bekymret for. Dette er bakterier som kan gi alvorlige infeksjoner. Resistens gjør at vi har veldig få, noen ganger ingen effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.

Økningen skyldes i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med mye CPO, mener FHI. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til Norge kan forklare deler av økningen.

CPO-forekomstene har økt betraktelig i Europa de siste årene også.

Flere andre antibiotikaresistente bakterier økte også i fjor. FHI skriver at de er særlig bekymret for utbrudd av resistente bakterier i helseinstitusjoner, fordi det er fare for at flere blir smittet.

Vannet er steng fra klokken 13 i dag 6. mai på stedene Tverrvik, Arstad, Dokmo, Soløy og Buen i Beiarn.

Det er i forbindelse med arbeidet med omkobling av elvekryssing Dokmo-Soløy.

Vannet vil være borte utover ettermiddagen til arbeidet er ferdig, opplyser kommunen på sin nettside.

Plastposebruket i april falt med 8 prosent fra måneden før, og 31 prosent fra samme tid i fjor.

Nordmenns forbruk av plastposer i april tilsvarte 53 plastposer per person i året, viser nye tall fra Handelens Miljøfond. Det er rekordlavt.

– April har tradisjonelt vært en måned med høyt plastposeforbruk på grunn av påsken, så det er ekstra gledelig å se at både kontingentøkningen og endrede vaner blant folk nå gir resultater, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, i en pressemelding.

1. april økte Handelens miljøfond kontingenten fra 3 til 4 kroner per plastpose, noe som igjen førte til prisøkning på plastposene hos mange butikker.

EUs mål for plastposeforbruk er maks 40 poser per person i året innen utgangen av året. Med snittet på 53 poser per person er Norge nærmere målet enn noen gang.