Slik får du derfor

Det er mangt og mye som kan irritere.

Jeg har tidligere brukt spalteplass på folk som ikke blinker ut av rundkjøringer, og det kan til og med hende jeg kalte dem for egoistiske undermennesker som ikke fortjente å si ordet førerkort engang.

Men disse neandertalerne har fått konkurranse. Beinhard konkurranse.

Og det av mine egne. Fra oss journalister. Og i særdeleshet, nettjournalister.

Jeg har sagt til redaktøren i denne flotte avisen du nå leser, at han får lov til å kaste meg på dør med oppsigelsen i baklomma om jeg noen gang gjør det disse folkene driver med.

De som skriver for å lure deg. De som ikke makter å finne et snev av kreativitet lengst bak i de smått rosablogginfiserte hodene sine, men som må ty til de feigeste av de feige lokketitlene av dem alle.

Derfor er han..

Slik får du..

Dette er ikke journalistikk. Dette er tøv, kun skrevet for å få deg og meg til å trykke på den venstre museknappen og generere et klikk. Et klikk som vises på en statistikk over trafikken på nettstedet, og dermed kan gi høyere annonseinntekter.

Å måtte identifisere seg med folk som gjør dette, er bare noe så hinsides irriterende.

Vær så snill og slutt med det. Det er flaut og ikke minst etisk på kanten å ta sitater sagt på den måten, for så å presentere dem som sine egne i titler.

Om det noen gang har vært belegg for å bruke begrepet «tatt ut av sin sammenheng», så er det der.

Dessuten viser det at man ikke lenger gidder å legge tid og krefter ned i å hente inn det man lurer på. Om jeg hører noen som prater høylytt i Fauske sentrum, vil det føles veldig rart å bruke det som blir sagt som sitater. Selv om alle andre også kunne høre det.

Poenget er at det kanskje virker en eller to ganger, men til slutt gjør du leseren forbanna.Det er ingen som liker å kjenne på følelsen av å bli lurt.

Og derfor(!) har jeg bestemt meg for å konsekvent boikotte disse sakene. Det kan godt hende saken er god og godt skrevet, men må du som journalist ty til juksemakeri som dette for å få meg til å lese, da kan det faktisk heller bare være.

Journalister gjør mye bra i samfunnet. Vi graver fram urettferdigheter, anbefaler deg en bra film eller CD-plate, og vi tar bilder av morgendagens helter i skiløypa.

Ved å ta urett fram i lyset, kan vi til og med forandre livene til mennesker, og hjelpe til med å skape en bedre verden.

Da er det utrolig hardt å svelge at det hele skal fornedres av amatørmessig feighet som det jeg snakker om.

Og har jeg gjort det tidligere, ikke at jeg kan huske at jeg har, ber jeg så ydmykt om unnskyldning.

Det skal ALDRI skje igjen.