Sjarmtrollet Otelia tar familien med storm

VALNESFJORD: - Hun har vært her i tre uker nå, sier Lise Karbøl Bakkegård og Tor Ove Olsen.

Hun ble funnet på Stemland. Folk hadde observert henne i et par dager. Hun har nok kommet vekk fra mora, og var var veldig svak. De tror hun er født i mai.

- Sønnen min fant henne, og ga henne mat. Fiskekaker og morsmelkserstatning og litt avslapping gjorde at hun kviknet til igjen, sier Tor Ove.

- Hun ble tam i løpet av et døgn. Men her en dag hadde hun plutselig blitt redd og ville bite meg, sier han videre Tor Ove.

Midlertidig hjem

De hentet henne hos sønnen hans, og nå har hun vært hos dem siden. Familien bor landlig til og har stor plen som hun kan boltre seg på når hun er ute.

- Var det en selvfølge å ta til seg en oterunge?

- Nei, og det er jo ikke lov å ha dyr som er fredet i fangenskap. Men man skal heller ikke bare la dem dø. Vi rådførte oss med folk hos fylkesmannen, og nå har hun fått et hjem her, sier Lise.

Hun presiserer at det er midlertidig.

- Vi skal i kontakt med dyrehager og akvarier for å finne et sted der hun kan bo permanent. Noen sier at de helst vil ha dem når de er blitt litt større. Det er nok mye jobb med en oter, det ser vi jo allerede, sier hun videre.

Finne god løsning

Noen dager etter at intervjuet ble gjort opplyser Lise at hun har vært i kontakt med flere dyrehager allerede, men at ingen av dem ”trenger” en oter akkurat nå.

- Er dere villig til å ha henne litt til?

- Da må vi finne en løsning som fungerer i vinter. Man må ha en plass der vannet ikke fryser. Vi har to katter også, men vi har ikke alle tre i lag. De freste til henne da det møttes, de ser nok på dette som deres hus, tror hun.

Familien har oppdaget at Otelia definitivt har personlighet.

- Det er rart å finne ut av men det har hun helt tydelig. Hun er litt ”ustabil”, men sosial og bestemt, sier de.

Redd for havet

Otelia er født i et hi, men har tydlig gått glipp av en del av den opplæringen moren skulle gitt henne.

- Første gangen vi tok henne med ned i fjæra virket hun livredd for vannet. Hun liker seg ikke så godt i bil heller, sier Tor Ove.

Da de var i fjæra løp hun bare etter Tor Ove mens hun peip.

Løsningen ble svømmeopplæring i en balje inn, og nå stortrives hun i vannet.

- Man ser at det er det hun er bygd for, sier Lise.

Gal etter nektarin

- Hvordan løser dere det ”toalettmessige”?

- Foreløpig er det veldig greit. Hun får mat, deretter vann og så tar jeg henne med ut og setter henne i gresset. Så rekker hun kanskje å gå rundt seg se selv én gang, også må hun på do. Det skjer med en gang, sier Tor Ove.

Etter at vi har hilst godt, henter han litt nektarin. Otelia blir umiddelbart veldig ivrig.

- Det er nok det beste hun vet. Første gangen hun fikk det så ropte hun i pur glede. Når hun nå lukter det så må jeg være forsiktig med fingrene, sier han, og legger til at hun er veldig ivrig når hun spiser, men kanskje ikke så renslig.

Kan bite fra seg

Otelia har definitivt begynt å få tenner. Det har ført til litt biting. Som regel ikke veldig hardt, men nok til å punktere huden på en finger eller lignende.

- Hvis hun blir redd kan det bites ganske hardt, sier han.

Familien visste ikke så mye om otere da Otelia kom inn døra.

- Vi har googlet veldig mye om oter i det siste, ler de og innser at søkehistorikken på Google nok er noe annerledes enn vanlig.

Er blitt ”normalt”

Mens vi snakker og Otelia nyter både oppmerksomhet og nektarin fyller Frida (18) en stor balje med vann. Her skal det svømmes.

- Har du hatt kjæledyr før, bortsett fra kattene?

- Nei. Og jeg har i alle fall aldri ønsket meg en oter. Det var en ting vi ikke visste vi bare måtte ha, ler hun.

- Jeg hadde litt lyst på hund noen ganger. Nå er det på tre uker blitt normalt å ha oter - utrolig nok.

- Folk synes jevnt over at det er veldig koselig at vi har henne. Det er få negative reaksjoner, sier Lise.

Midtpunkt og sjekketriks

Foreløpig er Otelia lita og veldig søt, men en voksen oter er alt fra 3-12 kilo. Den største i Norge var 15...

- Savner dere å få oppmerksomhet fra de som kommer på besøk til dere ?

- Nei, men det stemmer at vi ikke får det. Alle er opptatt av Otelia.

- Lillebroren min synes dette er det største sjekketrikset. Han har fått masse jentebesøk, sier Frida og flirer høyt.

De vet ikke hvor lenge hun blir hos dem, det kommer an på hvilken avtale de får med de som etter hvert skal overta.

- Vi er forbereder oss på å finne et sted hun kan ha det enda bedre, kanskje sammen med andre otere, sier de.

I sitt rette element

Så er baljen på kjøkkenet full og Otelia kan boltre seg i sitt rette element.

Der er hun smidig og elegant, ikke litt klumsete som på stuegulvet.

Hun ruller rundt, ligger på rygg og leker med en ball eller fanger sin egen hale. Hun ser også mye bedre under vann enn på land. Foreløpig liker hun best at vannet er lunkent, virker det som.

Best av alt synes hun kanskje det er når hun er ferdig med badingen. Hun er veldig glad i å bli tørket.

Da er hun veldig søt og gnur seg rundt i håndduken. Etterpå vil hun ofte slappe av litt.

”Snakker” med Frida

Som avslutning på besøket fra Saltenposten tar Otelia seg en tur ut i hagen for å gå en liten tur med Frida.

Hun responderer på Frida sine lokkelyder og både svarer og løper etter så godt det lar seg gjøre med korte bein i det som for henne er høyt gress.

Når hun er inne sover hun mye på dagtid.

- Det er jo et nattdyr, det har vi lært. Hun sover gjerne når vi er hjemme, men er sosial når hun finner ut at hun vil det.

Et best mulig liv

I matveien må hun begrenses litt, men det er fisk hun spiser mest. Kokt sei er blant favorittene - i tillegg til nektarin.

- Hun skal få prøve seg på levende føde etterhvert, for eksempel tangsprell. Vi skal teste ut litt forskjellig. Hun fikk kattemat en stund, men gikk fort lei. Det er ei frøken som vet hva hun vil, sier Lise og Tor Ove.

For tiden nyter de bare tiden med å ha et uvanlig dyr hjemme.

- Det er spennende og artig, men det er mye jobb. Det er nok ikke noe vi skal gjøre en gang til, men vi skal gjøre det ordentlig denne ene gangen, slik at Otelia får best mulig sjanse til et godt liv på sine egne premisser - hvor og når det nå enn blir, sier Lise, Frida og Tor Ove.