Pride i skolen? Da må vi også diskutere hvilken plass religion har

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til e-post redaksjonen@saltenposten.no

Debatten om Pride i skolen kommer tilbake år etter år. Noen mener at Pride ikke hører hjemme der, og at spørsmål om seksuell orientering og identitet er private saker.

Det er en legitim diskusjon. Men da må vi også være villige til å stille de samme spørsmålene om religion.

Jeg er homofil. Jeg kom ikke ut av skapet før jeg var 29 år gammel. I dag lever jeg sammen med samboeren min, men jeg vet hvor mye usikkerhet, skam og frykt mange skeive bærer på før de tør å være åpne om hvem de er.

Derfor handler Pride for meg ikke om partipolitikk eller ideologi. Det handler om friheten til å være seg selv. En frihet som heldigvis er blitt større i Norge, men som ikke kom av seg selv.

Når noen argumenterer for at Pride ikke bør markeres i skolen fordi seksualitet er en privatsak, synes jeg argumentasjonen blir mangelfull. For dersom vi mener at identitet og livssyn skal holdes utenfor skolen, må vi også tørre å diskutere religionens plass.

Tro er for mange noe dypt personlig. Likevel er religiøse tradisjoner, høytider og markeringer en naturlig del av skolehverdagen. Det er det få som reagerer på.

For meg er ikke løsningen å fjerne religion. Tvert imot mener jeg skolen skal gi kunnskap om ulike livssyn, kulturer og måter å leve på. Men da bør den også kunne fortelle at noen forelsker seg i personer av samme kjønn, at noen har to mødre eller to fedre, og at alle mennesker har samme verdi.

Liberal politikk handler om å gi folk frihet til å leve sine egne liv, så lenge de ikke begrenser andres frihet. Den friheten gjelder både retten til å tro og retten til å elske den man vil.

Jeg ønsker ikke en skole som forkynner. Verken religion, politikk eller Pride skal presenteres som noe elever må slutte seg til. Men skolen skal speile samfunnet vi lever i. Og samfunnet består av mennesker med ulik tro, ulik bakgrunn og ulik seksuell orientering.

Hvis vi skal ha en prinsipiell diskusjon om Pride i skolen, må vi være konsekvente. Da kan vi ikke behandle synlighet for skeive som noe problematisk, samtidig som andre identitetsmarkeringer tas for gitt.

For meg handler dette om noe ganske enkelt: Like regler for alle. Like mye respekt for den som går i kirken, moskeen eller tempelet, som for den som forelsker seg i en av samme kjønn.

Det er et prinsipp jeg mener skolen fortsatt bør stå for.