Silje har ei kreativitetsboble i hagen

Verdens største strikketøy møter oss idet vi skal på besøk i systua til Silje Eliassen i Misvær. Det må i alle fall Misværs største, strikket i blått garn. Det er første tegn på at denne systua ikke er helt som alle andre systuer. Den er nemlig frittstående.

Et rom utenfor huset, ei kreativitetsboble i hagen.

Ideen om å skape sin egen kreative sone i ei gammel, ukjørbar campingvogn fikk Silje i fjor høst. Det var ei venninne som hadde den stående, og som tilbød henne den.

Solide stabler med stoffer i alle farger og mønstre. Trådsneller plassert etter farge i kasser på veggene. Knapper sortert etter farge ligger i gjennomsiktige glass plassert pent på rekke.

- Så da var det bare å hive seg rundt og male, sier Silje, som har revet ut noe av det originale inventaret, for å få plass til sysakene.

De tidligere mørkebrune flatene i finér er nå malt hvite, og en lyslenke pynter opp i kriker og kroker.

På det tømmerbrune huset i Mohusveien henger tallet 17. På døra til campingvogna har Silje skrevet 17 1/2. Og under der igjen lekt litt med bokstavene; SYtten og 1/2.

Her kan hun tillate seg slippe kreativiteten løs, i sitt eget lille univers.

- Ja, nå kan jeg bare utfolde meg, sier Silje, som dermed har fått et ekstra rom.

I huset ved siden av har hun to soverom til seg og sine to sønner. Med to aktive gutter i huset og en travel hverdag er det alltid litt kamp om bord- og benkplass der inne.

Nå slipper hun å alltid pakke sammen det hun holder på med.

- Jeg kan bare la det ligge, og så komme tilbake og fortsette der jeg slapp, sier tobarnsmammaen.

Symaskinen hennes, som jeg ikke mistenker henne for å ha kjøpt på Coop, har fått hedersplass forrest i vogna, der Silje har fått snekret opp en arbeidsbenk.

Her er det system på sysakene, med bokser og esker for det ene og det andre. Sikkerhetsnåler, synåler, sløyfer og bånd. System er viktig.

Derfor bruker hun gjennomsiktige bokser og esker, så hun kan se hva hun har.

Her er det mulig å starte opp et nærmest hvilket som helst kreativt prosjekt.

Det er imidlertid ikke bare-bare å sette opp hyller på de tynne veggene i ei campingvogn.

- En dag lå alt sammen på gulvet, ler Silje, som innså at hun måtte forsterke veggene med ei ekstra plate, før hun kunne skru noe fast.

Det går mye i omsøm og lappesøm. I haugen av påbegynte og ferdigstilte prosjekter er en kjole i barokk stil, som en gang har vært et gardin, og ei lilla cordfløyel-veske som har vært ei bukse. Ei gammel kofte i tradisjonsrikt mønster har blitt til et sitteunderlag pluss lue og votter.

- Jeg ser monn i ting som andre ikke ser monn i, ser at de kan brukes på andre måter, sier Silje.

På bordet i den største salongen, som Silje har valgt å beholde, skjærer Silje strimler av stoff på skjærebrettet. Kniven hun bruker, ligner et pizzahjul i miniatyr. Her kan hun være millimeternøyaktig. For her er det dagslys fra alle kanter, og fra lampa i taket i tillegg.

- Og så har jeg jo så fin utsikt, smiler hun og retter på linjalen over det småblomstrete stoffet i rosa og grønt.

Hun har deltatt i husflidslagets sykurs, og lært å sy vakre duker i lappesøm. Hun har også lagd mange vesker og etuier, og viser fram en smart beholder til strikkepinner.

Det meste hun lager, er likevel ting hun har designet selv og utarbeidet mønster på.

- Man snapper opp ideer andre steder, og lager noe ut fra det. Det er en del av artigheta, forklarer kreative Silje, som til daglig jobber i barnehagen i bygda.

Det hele begynte kanskje da hun som ungdom gikk på folkehøgskole, der hun tok faget «dekorativ formgiving og kosthold med servering».

- Jeg sydde en jakke, og en body, altså for voksne, det var mote på den tida, flirer Silje.

Hun husker også at hun sydde et slips til læreren, fordi han så mange ganger hadde låst henne inn når hun skulle sy utenom skoletida. Det var så stygt at han brukte det på styggfest.

- Var det

stygt

med hensikt?

- He he, ja, det var det.

Det skal vise seg at denne entusiasmen for husflid har gått i arv. Inn kommer sønnen hennes på 12 år for å si fra at han drar på husflidsmøte. Mens lillebroren på 11 skal på speideren.

- De har ganske ulike interesser, forteller moren, som roper ut beskjed om at de må huske refleksvester før drar av sted.

Og interessen for husflid blant gutta i Misvær er ikke rent liten. På kurset Ung husflid, et tilbud som startet opp i fjor, er det nemlig fem-seks gutter og bare et par jenter.

En grønn stillhet råder utenfor campingvogna. Inne tar det lune lyset fra lyslenkene i taket stadig mer over for lyset ute. Her kan Silje sitte for seg selv og sy, hekle, scrappe, perle, stemple og lage kort.

- Det er nesten så det blir for mye, ler hun.

Så mange prosjekter har hun gående, at Silje ikke har sett det likt å være med i det lokale husflidslaget.

- Nei, jeg har ikke tid, hehe, sier den blide dama, som er et helt husflidslag i seg selv.

- Men jeg vurderer det.