Se video: Sjelden skyss for elgokse

Skaitiaksla reiser seg bratt opp, enten man ser den fra Junkerdal eller Skaiti. Elgoksen ble felt av Johs Etterlid, ikke langt under skoggrensa. Her ligger den i krattskogen. Jegerne har valget med å partere den opp og bære den ned bit for bit, eller få hjelp til å ta ned skrotten i sin helhet.

Uansett metode kan det være en slitsom jobb. Bare det å få bakset skrotten ut av skogen krever krefter. En elg er allerede båret ned del for del. Den ble felt langt oppe i lia over Junkerdal Turistsenter. Også den lå oppe i snøen, men størstedelen av lia var snøfri.

Denne elgen skal imidlertid få hesteskyss. Med på jaktlaget er Jorunn Etterlid, datter til Johs. Hun har en ekstra motivasjon for å melde seg til tjeneste. For 26 år siden studerte hun utmarksforvaltning ved Høyskolen i Hedmark, avdeling Evenstad i Østerdalen. Da skrev hun en hovedoppgave om nettopp det å kjøre ut elg og rein med hest.

(Saken fortsetter under bildet)

Den gangen opplevde hun å bli møtt med stor skepsis, til tross for at hest har vært brukt til slikt arbeid i uminnelige tider.

I tillegg fant hun det spennende å sammenligne effektivitet, kapasitet og framkommelighet med mer moderne hjelpemidler som elgtrekk, også kalt jernhest, og firhjuling som av de fleste ble ansett for å være langt mer effektivt og lettvint.

Nå har hun igjen sjansen til å vise hestens allsidighet. Med seg på laget har hun den ni år gamle dølahesten Stjernar.

I dag er det få som bruker hest til arbeid i utmarka, enten det er tømmer som skal ut av skogen, varetransport eller frakt av elg.

- Hesten har vært brukt i til alle tider, men nå er denne bruken i ferd med å bli glemt. Mange tror at hesten ikke kan frakte ut en elgskrott fordi de reagerer på blod, forteller Jorunn.

(Saken fortsetter under bildet)

- Det finnes nok hester som blir skremt av lukten, men min erfaring er at det er unntaket langt oftere mer enn regelen.

På vei opp røper Jorunn at hun ikke med sikkerhet kan si hvilken kategori Stjernar tilhører, i og med at dette er nytt for ham. Det er imidlertid ingen grunn til bekymring, noe som tydelig viser seg når hun og Stjernar kommer opp til elgoksen. Helt uanfektet skritter hesten forbi elgskrotten og stopper når han får beskjed.

(Saken fortsetter under bildet)

Nå er utfordringen å få elgskrotten festet til bøyledraget slik at ferden nedover bakkene kan gå uten problemer. Dessuten er det et poeng å bevare elgkrona på 14 spir, som dessuten er nyttig å ha for binde elgen fast.

Når det er gjort bærer det av gårde ned gjennom den tette krattskogen. En person går foran for å finne den beste veien gjennom skogen, noe som kan være en utfordring.

Et stykke ned i lia velter elgskrotten over på siden og truer med å tippe hele lasset. Stjernar er helt uberørt av det hele. Han stopper umiddelbart på ordre, og venter tålmodig til lasset er på plass igjen.

- Han er en helt enestående flink og samarbeidsvillig hest, sier Jorunn Etterlid.

Hun har holdt på med hest mesteparten av livet, og vet å sette pris på dølahesten hun har hatt i seks år. Den kommer sågar fra Gudbrandsdal.

Elgskrotten blir festet til slepet slik at tyngdepunktet blir litt lavere. Da går det bedre i det ulendte terrenget. Ferden kan gå videre i raskt tempo. De som vil henge med må småspringe.
De siste meternegår over ei lita myr der hesten synker nedi og får litt problemer med å komme seg fram. Men Stjernar klarer den utfordringen også, og kan svinge inn på parkeringsplassen med elgskrotten.

Jorunn er fornøyd med transporten.

- Det gikk veldig bra. Snøen gjør det litt vanskelig å bedømme myrene, men det ble ikke noe stort problem. Aller helst ville jeg bundet skrotten til et slep for å gjøre det mer stabilt. Jeg skal ha snekret klart et slep til neste års jakt.

(Saken fortsetter under bildet)

Hun menertransport med hest er å foretrekke framfor motoriserte alternativ. Det ble også konklusjonen på fordypningsoppgaven hun hadde på høyskolen. Riktignok er det 26 år siden, men Jorunn tror fullt og fast at hesten fremdeles vil gå seirende ut.

- Hesten er et selvgående, tenkende framkomstmiddel som tar seg godt fram i terrenget. Mitt studie viste at det kun er i terreng med mye våte myrer at det tok lenger tid med hest fordi den måtte gå rundt. I tillegg er miljøgevinsten åpenbar, ikke minst i forhold til støy. Det er rett og slett en opplevelse å se en hest i arbeid og mitt inntrykk er at hesten også trives med å jobbe.

(Saken fortsetter under bildet)

Hun mener de fleste hester kan klare en transport med storvilt, så lenge de bare er godt innkjørt og har rolig lynne. Nordlandshesten for eksempel er ikke så stor, men den har lang tradisjon som arbeidshest likevel.

- Kapasiteten avhenger i stor grad av utstyret. Det største lasset jeg har kjørt ut med hest er tre dyr; elgku, ungdyr og kalv, og det var nesten en mil til nærmeste vei. Det kan høres voldsomt ut, men fjordingen jeg brukte var helt uanfektet da vi kom fram. Elgene ble bundet fast til et slep som hang i et såkalt bøyledrag. Takket være god høyde i forkant passerte vi alle hindringer uten noe problem. Det er en tur verken jaktlaget eller jeg vil glemme så lett, minnes hun.

Denne søndagen vil nok også sitte spikret i minnet hos dem som var med. Både barn og voksne fikk med seg en spesiell opplevelse da elgoksen skulle ned Skaitiaksla.

Også Stjernar virker fornøyd med dagens innsats der han betrakter jaktlaget som selv må få den tunge skrotten den aller siste biten inn på hengeren.