Sau rømte til Sverige

SØRFOLD: I sommer slapp Asbjørn Ørnes sau nummer 11 med to lam ut på beite sammen med resten av flokken vest for Engan i Sørfold. Lite ante bonden om den langturen dyrene kom til å legge ut på.

Så sau fra lufta

5. september fikk Asbjørns nabo, Johnny Skar, telefon fra noen kompiser i Sverige som drev med reinsamling ved Vaisaluokta, tre mil øst for grensen.

- De hadde sett noen sauer fra helikopteret, og sendte bilde av dem, forteller Skar.

- Bildene var så klare at vi så at de hadde blå øremerker, og at det stod nummer 11 på bjella til sauen, sier Ørnes.

Han var likevel ikke sikker på at det var hans dyr som hadde havnet der, fordi han visste at en bonde på Drag også hadde de samme fargene på merkene og bjella på en sau som han savnet.

Dukket ikke opp

- Jeg tenkte først at dersom det var min sau, så var det uaktuelt å ta den lange turen over for å hente den. Da ønsket jeg heller at samene kunne avlive dyrene på en ordentlig måte, forklarer Asbjørn Ørnes.

9. september startet de sauesankinga hjemme på Ørnes gård ved Engan, og der dukket det ikke opp noen sau nummer 11.

- Vi hadde konsentrert oss om sauene her hjemme, men var jo nysgjerrig på hvordan det gikk med sauen og lammet i Sverige. Det viste seg at samene ikke var så lysten på å avlive dyrene for meg, forteller bonden.

Ville hjelpe

Elgjakta i Sverige var startet, og der deltok blant annet Stina Kuoljok Huuva fra Jokkmokk. Hun møtte på sauen og lammet, og sendte inn bilder og film av det til svensk tv.

- Det kom også i svensk lokalpresse, og i norske Nationen. Jeg fikk kontakt med damen, og hun ville gjøre alt som kunne gjøres for å hjelpe oss med å få tak i dyrene. Et fantastisk menneske, slår Asbjørn Ørnes fast.

Lang omvei

For å komme til Vaisaluokta måtte de først kjøre via Arvidsjaur, Jokkmokk og Porjus til Ritsem, over 90 mil. Derfra måtte de få båtskyss over det store vannet Akkajaure, men det hadde den svenske kvinnen ordnet.

- Vi ventet bare på at vindene skulle løye nok til at vi kunne komme oss over vannet, men bestemte oss for å kjøre hjemmefra på torsdag. Vi fikk overnatte i Jokkmokk, og derfra var det 17 mil å kjøre på til dels dårlig vei fram til Ritsem, forklarer sauebonden.

Hund og lasso

I Vaisaluokta traff de en gammel mann som var på fiske. Han hadde fulgt med sauen, og matet den med knekkebrød og havregryn. Denne dagen hadde han verken hørt eller sett den, men det gikk ikke mange minuttene før Johnny Skar fikk øye på dyrene i kikkerten.

- Halvannen kilometer fra vannet lå sauen på et høydedrag ved en bekk. Sammen med Stina gikk vi dit, og hun hadde med seg både lasso og ei slags renneløkke vi kunne bruke, sier Asbjørn Ørnes.

Hunden Iko var uvurderlig på turen. Den fikk stoppet dyrene, og etter litt klabb og babb mellom husene nedi den lille landsbyen fikk de satt bånd på rømlingene.

Det blåste opp

Vinden var begynt å øke på, og de begynte å få dårlig tid. Det var bare å pakke sammen utstyret og få med seg dyr og bagasje i båten. På den andre siden av vannet ventet bilen med en spesialbygget reisekasse til sauene. Først halv tolv natt til lørdag var de hjemme i Sørfold igjen.

- Dette var en svær opplevelse. Ikke minst når man ser hvor mange som ville hjelpe til. Det var artig at vi lyktes, og at mange gleder seg over det, sier Ørnes.

Hvor gikk ferden?

Sauen og lammet ser ut til å være i godt hold, men det andre lammet er borte.

- Jeg vet ikke om det har skjedd en ulykke, eller om det er tatt av rovdyr. Vi har også spekulert mye på hvor de har gått på veien østover, men det får vi nok aldri vite. På grunn av sein vår og mye snø, kunne de nok gå både over snøbruer og islagte vann, sier bonden.

For ham var det ikke noe alternativ å la dyrene bli værende i Sverige.

- Sauen kunne jo ikke bare gå og ende sine dager der. Vi blir jo glad i dyrene som vi steller og mater hver dag gjennom hele vinteren, sier han.

Overveldet

Nå står sauen og lammet i et gjerde for seg selv. På grunn av lover og regler får de ikke lov til å være sammen med de andre i fjøset etter utenlandsturen.

- Jeg må slakte dem her hjemme på gården og kan ikke selge kjøttet heller, forklarer Ørnes.

Han er fortsatt overveldet over hjelpen de fikk av svenskene.

- De var gjestfrie og hjelpsomme, og ordnet overnatting, båtskyss og mat. Spesielt Stina gjorde mye, og nå er vi invitert tilbake dit ved en senere anledning, forteller sauebonden.