Praktfulle Paris

Selv om det er stas å se både Eiffeltårnet, Sacre Couer og Mona Lisa, så er det faktisk aller mest stas å sitte på en fortauskafé og bare være.

Gradestokken viser nærmere 20 grader. Solbrillene er på og jakka er vid åpen. Høsten i Paris er perfekt for nordnorske frossenpinner, og blir snarere som en slags forlengelse av sommeren.

I glasset har jeg en strågul Chardonnay mens mannen drikker en rød Bourdeaux. Selv om det er lørdag, så har ikke klokken blitt lunsjtid engang. Likevel er det fullstendig akseptabelt å nyte et godt glass.

Vi er ikke alene. Det er mange som tenker samme tanke. Det går i vin eller sterk kaffe. Gjerne espresso i selskap med en fersk croissant. De kan bakverk disse franskmennene.

Det vitner også de utallige konditoriene om. Det er et på nesten hvert eneste gatehjørne. Glaserte terter og makroner om hverandre. Ikke mye hveteboller med rosiner å se her.

Det er siste dagen i Paris, og vi bruker tid til å reflektere over langhelgen. Jeg kjenner at hvilepulsen har nådd et nytt nivå mens vi ser på menneskene som haster forbi. Vi har ingenting vi skal rekke.

I et lite øyeblikk kunne jeg ønske jeg var student igjen. Som kunne møte medstudenter over en stor kopp kaffe og bare sitte på et sted som dette. Dag etter dag.

Om man er i Paris for aller første gang, så kommer man ikke unna sightseeing. Litt turist må man være.

Så da får de franske damene trippe rundt i Chanel-en sin og de høye hælene, mens vi vanlig dødelige velger jeans og joggesko.

Byen er enorm og det kan være lurt å hive seg på en metro om du vil få med deg masse på kort tid. Det finnes også flere ulike sightseeing-busser du kan betale før.

Jeg og mannen er nå en gang sånn at vi liker konseptet å traske gatelangs. Da ser vi byen fra andre vinkler, vi får kjenne på folkelivet og plutselig kommer vi over en og annen godbit som kanskje ikke er nevnt i en guidebok engang.

Første dagen i Paris gikk vi direkte til Eiffeltårnet, siden hotellet lå et langt steinkast unna. Deretter gikk vi videre til Triumfbuen og så nedover Champs Elysees. Som i mine øyne er noe oppskrytt.

Joda, den er svær. Men så er det i grunn det som er. Skal du shoppe kan du like greit velge deg ut en annen gate. Rue Rivoli for eksempel.

Derfra trasket vi videre til bydelen Montmartre. Og endelig fikk jeg se Paris slik den er i mitt hode. Brostein, smale gater, enda flere kafeer og restauranter. I tillegg til små artige butikker.

Hvis du er ute etter et nytt antrekk til bikkja, så har de egne butikker for det. Eller om du trenger nye jaktklær. Og da snakker jeg ikke om kamuflasjebukser og fleecegenser. Her går det i tweed, skinn og lommelerker som matcher antrekket. Ja, det er viktig å være stilig på jakt.

Før vi kom tilbake på hotellet den dagen hadde vi gått nærmere 16 kilometer, grovt regnet. Det er fullt mulig å slippe det, men jeg storkoste meg.

Mange skryter av shopping i Paris. Vel, hvis du ikke har titusener av kroner å bruke på design, så er det stort sett de vanlige kjedene her også. Det er også mange vintage-butikker hvor du kan gjøre et kupp, men også der er det ganske stive priser.

Visakortet mitt gikk uansett ikke varmt før siste dagen, da vi besøkte det latinske kvartalet. Et av høydepunktene i hele Paris var å rusle nedover Rue Mouffetard og suge til seg alle inntrykkene. Her er det overflod av koselige kafeer, gourmetbutikker med både kjøtt, fisk, ost og ikke minst sjokolade.

Og det var nettopp her vi satte oss ned på kafé Delmas, tok oss et glass rødt og hvitt og kjente på akkurat hvor deilig livet er.