FAVORITTER. Ida Beate Otterlei (t.v.) falt for den fargesterke barnegenseren, mens Tove Mette Mæland har stor sans for 70-tallsdrakten i glitterstoff.BEHANDLES. Klærne som kommer inn fryses ned i to omganger for å være sikker på at det ikke følger noen eventuelle dyr med videre. Her er en bunke klesplagg vakumpakket.RENSER. Her holder Tove Mette Mæland på med å rense en vest som de har fått inn i tekstilsamlingen. Vesten er laget av skinn og er fôret med ullstoff.FAVORITTER. Ida Beate Otterlei (t.v.) falt for den fargesterke barnegenseren, mens Tove Mette Mæland har stor sans for 70-tallsdrakten i glitterstoff.
Reportasje:
Mye har de fått, men det er flere ting de savner
Hjemmelagde strikkeplagg, herreklær, undertøy og sanitetsbind står på ønskelista til museet.
I rødbrakka på Fauske bygdetun håndteres og sorteres klesplagg i ulike farger, tekstiler og størrelser. Materialer til å sette opp hyller skal kjøpes inn, slik at alle eskene med plagg kan oppbevares på en grei måte.
Fra før av har avdelingen på Fauske en av de største tekstilsamlingene i Nord- landsmuseet, men den er begrenset til å gjelde klær til og med 40-tallet. Nå ønsker de å få inn nyere klær, ikke bare fra krigen og etterkrigstiden, men helt fram til i dag.
Annonse
Annonse
- Vi har fått henvendelser både på nett, på telefon og her på døra, forteller Ida Beate.
Annonse
- Hver gang noen dukker opp her er vi så spente på hva de kommer med, sier Tove Mette.
BEHANDLES. Klærne som kommer inn fryses ned i to omganger for å være sikker på at det ikke følger noen eventuelle dyr med videre. Her er en bunke klesplagg vakumpakket.BEHANDLES. Klærne som kommer inn fryses ned i to omganger for å være sikker på at det ikke følger noen eventuelle dyr med videre. Her er en bunke klesplagg vakumpakket.
Dette er første gang de har gått aktivt ut, og så på det litt som et eksperiment.
Annonse
- Vi var veldig nysgjerrig før vi gikk ut og ba om klær, men håpet jo at noen ville komme med noe, sier Ida Beate.
Kollegaen var også spent på hvordan det skulle gå.
- Forventningene var ikke så store, men vi er glade for den responsen vi har fått, sier Tove Mette.
Det er ikke bare privatpersoner som har tatt kontakt. En dag fikk de en telefon fra en brukthandel. De hadde nemlig fått inn en hjemmesydd kjole som de mente var av interesse for museet.
- Det var flott at de tenkte på oss, sier Ida Beate og viser fram en sid, rosa kjole med 70-tallssnitt som er pakket inn i silkepapir.
De klærne de tar imot, blir vurdert og sortert før de eventuelt får et saksnummer og registreres.
- Klærne fryses ned i to omganger, for å være sikker på at det ikke følger med noen smådyr. Vi har til og med hentet klær som var lagret i et gammelt fjøs, og der var det både humlebol og muselort, forklarer Tove Mette.
Artikkelen fortsetter under bildet
RENSER. Her holder Tove Mette Mæland på med å rense en vest som de har fått inn i tekstilsamlingen. Vesten er laget av skinn og er fôret med ullstoff.Ida Beate Otterlei
Plaggene rengjøres dersom det er behov for det, før det fotograferes og tas mål av. All info om det noteres ned. Giverne får dessuten en kontrakt der plaggets nummer står, slik at de etter hvert kan finne det igjen på digitalt museum.
- Alt kommer ikke til å bli stilt ut, men det skal være tilgjengelig digitalt, forklarer Mæland.
HERREKLÆR. Nå har de fått denne mannlige skredderbysten også, men den skulle gjerne hatt flere klær å velge blant.Ida Beate Otterlei
For å begrense mengden klesplagg, har de noen kriterier. Klærne må være hjemmelagete, eventuelt omsydde eller reparert. Kjøpte klær kan være aktuelle dersom de er veldig typisk for sin tid.
- Se på denne fantastiske kjolen, sier Tove Mette og pakker ut en lyseblå kjole i tynt, denimaktig stoff.
Annonse
Den har broderier og pynteknapper, og er så forseggjort at man kunne tro den var kjøpt. Stilen er fra slutten av 40- eller begynnelsen av 50-tallet.
- Hun som hadde laget den var sydame i
Bodø, og kjolen er sydd på en gammel Singer symaskin, forteller Tove Mette.
De har fått en god del klær fra givere i Fauske, men også en stor samling fra Bodø.
Artikkelen fortsetter under bildet
- Vi har blant annet fått en herredress fra 70-tallet derfra, men har generelt fått lite herreklær, så det ønsker vi mer av, sier hun.
HJEMMELAGET. Denne hjemmesydde kjolen er fra 40-50-tallet, og har forseggjorte detaljer med broderier og pynteknapper.HJEMMELAGET. Denne hjemmesydde kjolen er fra 40-50-tallet, og har forseggjorte detaljer med broderier og pynteknapper.
I en av eskene har de flere dameklær fra 70-tallet. En lang, hjemmesydd kjole i blått blomstrete stoff, en hvit kjole som er kjøpt, og en drakt med slengbukse og lang ermeløs overdel i et glitrende, isblått stoff.
- Tenk deg denne på et diskotek da, sier Tove Mette begeistret. - Det hadde vært så kult å hatt platåsko til den!
Tilbehør som sko, vesker, hodeplagg og liknende har de nemlig ikke fått noe av ennå.
- Jeg har tidligere fått låne 70-tallstilbehør til en utstilling, men aller helst ønsker vi å få noe vi kan ha her, forklarer Tove Mette.
- Vi ønsker oss også strikkeplagg fra alle tidsperioder, sier Ida Beate.
Hun finner fram en eske med barneklær fra slutten av 50-tallet. Der ligger det også en knallgrønn strikkegenser, som er en av hennes favoritter blant det som har kommet inn.
Artikkelen fortsetter under bildet
GOD RESPONS. Avdelingsleder Tove Mette Mæland (t.v.) og konservator Ida Beate Otterlei har tatt imot og registrert mange klær etter at de gikk ut og ønsket seg nyere plagg til museets klessamling. Alle foto: Eva S. WintherGOD RESPONS. Avdelingsleder Tove Mette Mæland (t.v.) og konservator Ida Beate Otterlei har tatt imot og registrert mange klær etter at de gikk ut og ønsket seg nyere plagg til museets klessamling. Alle foto: Eva S. Winther
- Vi fikk masse barneklær fra ei som har vokst opp i Sulitjelma, og fikk til og med bilde av henne med noen av klærne på, forteller hun, og legger utover små kjoler og bleie- bukser i fargerike, mønstrete stoff.
- Noe vi ikke hadde tenkt på, var vevde plagg, men det har vi også fått, sier Tove Mette, og de to kollegene finner fram et skjørt og en overdel i lyse farger fra en norsk ullvare- fabrikk.
Et aspekt som er med på å gjøre klærne interessante, er om de har en historie.
Bilder eller video av noen som har dem på er en bonus, og noe museet vil ta med i klesutstillingen som de planlegger neste sommer.
Kollegene på Fauske bygdetun er imponert over mye av det som kommer inn.
Kjolene på hver side er hjemmesydd og fra 70-tallet. Kjolen i midten er også hjemmelaget, men av eldre modell. Den todelte drakten er kjøpt, men representerer tidstypiske klær fra 70-tallet.Eva S. Winther
- Det virker som om de har tatt vare på tingene, og ofte lukter det såpe når vi åpner posen, sier Tove Mette.
Folk har gjerne gått gjennom loft og kjeller og plukket ut det beste.
- De har kanskje lagt til side det gamle hullete undertøyet, men det er vi også interessert i. Det samme gjelder hjemmelagete damebind og sanitetsartikler, sier avdelingslederen.
Selv om plaggene er slitt, vil de vurderer om de er interessante.
- Dersom det er en historie rundt plagget, så er det av enda større verdi, sier Ida Beate.
FRA SULIS. Hun som brukte disse klærne på slutten av 50-tallet, vokste opp i Sulis.Eva S. Winther