Marie Zakariassen, kjent for de fleste som 'ho Maja', gikk nylig bort. Hun delte ofte av sin historiekunnskap, blant annet i Saltenposten. Foto: Eva S. Winther
Marie Zakariassen, kjent for de fleste som "ho Maja", gikk nylig bort. Hun delte ofte av sin historiekunnskap, blant annet i Saltenposten.

Synspunkt

Minnene om ”ho Maja”

Hun var en levende historiebok. En institusjon og en markant person, uten egentlig å gjøre så mye av seg.

Publisert Sist oppdatert

I løpet av de over 20 årene jeg har arbeidet i Saltenposten, er det enkelte mennesker jeg har hatt mer å gjøre med enn andre. Noen har en tendens til å være i nyhetens sentrum, andre er ivrige tipsere eller bidragsytere til avisen.

En person som jeg har hatt en del
kontakt med opp gjennom årene er Marie
Zakariassen, eller Maja som hun gjerne ble kalt.

Maja sendte inn både tekst og bilder til oss, hun kom med tips om stort og smått, og hun stilte opp på intervjuer både om koronapandemien, andre verdenskrig og ulike lokal-
historiske temaer.

Apropos lokalhistorie. Maja bidro alltid til årboka og kalenderen som gis ut av Sørfold lokalhistorielag. Spalten med gamle ord og uttrykk var hennes spesialitet, men hun skrev gjerne lengre artikler også.

Ho Maja så seg ikke 'førrbalt' selv om helsa skrantet. Her får hun skyss fra havna og opp til Rørstad kirke sommeren 2017. Foto: Eva S. Winther
Ho Maja så seg ikke "førrbalt" selv om helsa skrantet. Her får hun skyss fra havna og opp til Rørstad kirke sommeren 2017.

De gangene hun skrev for Saltenposten, ble tekstene levert i form av håndskrift på papir, og mange ganger skrev hun på dialekt. Jeg glemmer aldri den gangen jeg hadde fått i oppdrag å skrive inn en artikkel hun hadde levert. I tillegg til å oversette diverse dialekt-
uttrykk, kom jeg i skade for å sette min egen byline på saken. Da ringte hun og ga meg en - velfortjent - oppstrammer over telefonen.

Heldigvis ødela det ikke forholdet mellom oss, og jeg fikk i stedet flere gode tips om historiske saker.

Som den gangen det nærmet seg 50 år siden fiskebåten ”M/S Brenning” forliste ved Stadt og blant andre 12 menn fra Sørfold omkom. Majas mann, Samuel, skulle egentlig ha vært ombord på ”Brenning”.

Sammen med dem dro jeg til Strøksnes for å intervjue Sverre Sevaldsen, som mistet både faren og tre onkler den gangen. En sterk historie.

Lørdag 25. februar 2006 trykket vi blant annet en side der bilder av de døde fra Sørfold dannet et kors.

Fra venstre Sverre Sevaldsen, Maja Zakariassen og Samuel Zakariassen i samtale vinteren 2006 om forliset til 'Brenning' 50 år tidligere. I dag er alle tre borte. Foto: Eva S. Winther
Fra venstre Sverre Sevaldsen, Maja Zakariassen og Samuel Zakariassen i samtale vinteren 2006 om forliset til "Brenning" 50 år tidligere. I dag er alle tre borte.

Den engasjerte damen fortalte gjerne om minner fra andre verdenskrig. I 2015 var hun en av de vi intervjuet i forbindelse med 70-årsjubileet for frigjøringsdagen.

Maja var en levende historiebok. Hvis man lurte på noe om et stedsnavn eller en person, så fikk man ofte svar hvis man kontaktet henne. Jeg var heldig som fikk møte henne og fikk ta del i mye av kunnskapen hun hadde.

De fredagene det var treff på Vaffelhjørnet på Straumen, var Maja som regel en av damene i rekka av rullatorer som rullet fra Strandmyra og bortover til sentrum. Det hendte gjerne at hun hadde et selvskrevet dikt eller to å bidra med til kaffekosen.

Et av de siste intervjuene jeg gjorde med henne var rett før jul 2020. Vi snakket med flere personer om hvordan de hadde opplevd koronapandemien så langt, og Maja stilte opp.

”Jeg har så lyst til å leve at du aner ikke”, var overskriften på artikkelen. Hun var slett ikke klar for å gi seg, og hadde mye hun ønsket å gjøre før hun takket for seg.

Mens jeg var der, leste hun flere dikt. Deriblant følgende:

Besøk den23. juli

Det knakketpå min dør.
Ja, kom inn!
Det var døden.
Å nei, er det du? Jeg er ikke ferdig.
Ferdig? Når tror du at du blir ferdig?
Ja, nei, jeg har så mye jeg må ordne først.
Han gikk. Han gikk!
Jeg prøver å la være å lytte etter om det knakker igjen.
(Marie Z)

Den 20. august i år knakket det på døren hennes for siste gang. Sørfold har mistet en sentral person i lokalhistoriemiljøet, men minnet hennes lever videre.

Powered by Labrador CMS