Er det lov å trives i sitt eget selskap i jula?

Når disse ordene skrives, er det to dager igjen til den store dagen. Selveste julekvelden, som på mange måter er selve symbolet på velstand og en dag hvor alle de barnlige følelsene kan få fritt spillerom, uansett hvilket tall som står i fødselsattesten.

Det er dagen man samles, og hvor man kan kjenne på et fellesskap uansett hvordan man lever sitt liv alle de andre dagene.

Jeg er en sånn. Jeg er en person som er glad i både familie og venner, og som har det som best når jeg er sammen med dem i jula. Det står et eller annet sted at jeg er 46 år, men det som julaften representerer, treffer alltid tiåringen på innsida.

Men, så er det sånn da, at ikke nødvendigvis alle føler det sånn. Det legges til rette for at man skal kunne finne et fellesskap, også for de som er alene i jula. Det arrangeres julaftenfeiring av fantastiske frivillige, og noen vanlige familier går også ut med at de har både en og to ledige stoler ved matbordet.

Det er både vakkert og inspirerende på samme tid. Verden hadde vært et bedre sted om vi tenkte sånn litt oftere.

Men, et spørsmål fra en kjenning traff meg her om dagen. det gikk noe sånt som: blir du lei seg om jeg bare blir for meg selv på julaften?

Den første refleksen er selvsagt ja, det blir jeg. Fordi jeg ville synes det var litt trist om det var meg. Men det er kanskje sånn at vi må ta inn over oss at det faktisk finnes de som helst vil være i sitt eget selskap. Uten at vi skal gi dem dårlig samvittighet av den grunn.

Det finnes folk der ute som føler et press om å gi etter for et press om å delta på noe man ikke vil, fordi det kan oppfattes som både trist og nesten frekt å helst bare ville være i fred.

Det burde man respektere.

Så, til alle der ute, uansett om du er en del av storfamilien, eller koser deg for deg selv. Ha en riktig god jul, og ta vare på deg selv og de du måtte bry deg om.