- Menneskets kokosnøtt

Å forstå hvordan dyr tenker vet vi stort sett ingenting om. Å betrakte forholdet mellom menneskers og dyrs intelligens er vanskelig, men det finnes en ganske enkel definisjon på forskjellen.

En kan lære en ape å løse en enkel knute, men den forstår ikke at enden må tres gjennom løkken.

I Afrika fanger man apekatter ved å lage et hull i en kokosnøtt og legger inn godterier slik at apen akkurat får hånden inn i kokosnøtten. Apen griper om godteriet, men forstår ikke at den må slippe godteriet for å få hånden ut av kokosnøtten.

Dette forteller oss litt om forskjellen mellom mennesket og apen.

Et menneske ser at knuten kan løses uten å røre tauet, også når knuten er dobbel. Selv et barn vil åpne hånden hvis hullet i kokosnøtten er for lite for å få ut knyttet hånd.

Å vurdere menneskets begrensninger kan være vanskelig, også på grunn av at vår egen intelligens ikke er i stand til å forstå våre egne begrensninger. Allikevel finnes det enkelte holdepunkter.

Vitenskapen sier noe om universet og hvordan dette ser ut. Utover er det meste ukjent. Vi vet ikke hvor det ender, men vi mener det utvider seg. Hvis det utvider seg, må det jo skje med lysets hastighet, siden lyset ikke reflekteres mot noe.

Det kan altså sammenlignes med å blåse opp en ballong. Så, hva er på utsiden av (ballongen) universet. Noe må det jo være. Eller, må det virkelig det. Da snakker vi om den umulige tanken. Altså er det ingenting utenfor universet. Ingenting er i bokstavelig forstand ingenting. Altså ikke fast masse, og ikke engang tomt rom.

Akkurat det forteller oss litt om vår egen intelligens. Vi forstår det rett og slett ikke. Vi klarer ikke å se for oss det «nevnte» ingenting. Akkurat det kan være en indikasjon på begrensninger i vår egen intelligens. Altså menneskets kokosnøtt.

Andre begrensninger finnes også. Blant annet avstander og kraft. Å forstå et lysår, eller forstå kjernefysiske krefter er umulig for oss.

Samme gjelder for tid. Å tenke tilbake tusen år er ganske vagt, men kan bedre forstås hvis en tenker i hundreårs sykluser.

Magnetisme, gravitasjonsbølger og strøm er noen av de elementer vi bare delvis forstår. Vi vet hvordan disse virker, men ikke hvorfor.

Sannelig er det ikke enkelt å tenke seg at et stoff kan dra et annet mot seg med usynlige krefter. Særlig når alle krefter vi kjenner til er enten partikler eller bølger.

Andre begrensninger i vår intelligens kan være vår forståelse av UFOer. Vi har sett dem, filmet dem og studert dem. Vi tror det er skapninger og mulig superteknologi fra det ytre rom, men til nå har det ikke vært noen slags form for kommunikasjon.

Også her kan det være at vår intelligens ikke strekker til. Skulle det nå være sånn at vesener med superintelligens studerer oss fra rommet og i atmosfæren, så kan en vel godt skjønne at de ikke ønsker kontakt. Til det er det for mange galninger på kloden.

Romtid og dimensjoner utover de tre kjente er også vanskelig å fatte. At tiden går saktere i verdensrommet enn på jorden er ganske utrolig, men dog ikke mindre sant. Satellitt-klokker er stillet til å gå litt fortere en jordklokker for at de skal være synkrone.

Uansett er det en enorm forskjell på menneskets og dyrs intelligens. Det rare er at vi har gått her på jorden på to bein i hundre tusen år før vår intelligens begynte å utvikle seg for alvor. Hva som er årsaken til denne utviklingen, er en gåte.

Kanskje vi egentlige ikke er jordboere, men plassert her av aliens.