Mener det bør bli pause i utvidelsene i oppdrettsnæringa

SALTDAL: – Jeg tror ikke det er noe positivt verken for fisken eller omgivelsene at det er så mye fisk konsentrert på et sted, sier den pensjonerte laksegründeren, Knut Edvardsen fra Vik i Saltdal.

I 1983 starter han oppdrettsselskapet Edelfisk sammen med to gode naboer. I starten hadde de bare Edvardsens lille klekkeri, arbeidsvilje og en drøm. Med hardt arbeid bygde de stein på stein til det som ble oppdrettsselskapet Edelfarm.

72-åringen har aldri uttalt seg om utviklingen i næringen tidligere, og intervjuet med Saltenposten gir derfor et sjeldent perspektiv på oppdrettsnæringen lokalt.

Les også: Historien om Edelfarm

Drømmen

En av de to gode naboene Edvardsen slo seg sammen med i Edelfisk, var Jan Øksheim, far til Roger Øksheim som eier og leder Edelfarm i dag.

Jan Øksheim gikk bort i 1997 etter flere års kamp mot kreften, og fikk derfor aldri med seg de største oppturene. Men Edvardsen husker hva de drømte om.

– Vi ønsket å skape våre egne arbeidsplasser og drive med noe vi likte. At oppdrett skulle bli så stort som det har blitt, hadde vi ingen tanker om den gang, sier Edvardsen.

Han solgte seg ut av selskapet allerede på 90-tallet, men fortsatte likevel i jobben på det som idag heter Salten Smolt, til han var 70 år. Å lede oppdrettsselskapet var aldri aktuelt for han.
– Det verste jeg vet er å sitte på møter og høre på en hel masse tull i mange timer.

Penger har heller aldri vært en drivkraft for Edvardsen. Det har betydd så lite at han i sine yngre dager rett og slett ga bort “millionloddet” han satt på.

– Jeg hadde en gang hånd om en matfisk-konsesjon som jeg ga bort, den kunne jeg kanskje solgt for 2-3 millioner på den tida. Men jeg har hatt nok til å klare meg.

Oppdrett i ferskvann

Konsesjonen han snakker om ble drevet av Harald Brandvoll på Fauske, ikke langt fra der Jan Wenberg startet opp det som senere ble Wenberg Fiskeoppdrett.

– Etter noen år ga Brandvoll seg, og jeg fikk et brev fra han der det stod at jeg fikk overta konsesjonen, og da trengte jeg bare en godkjent lokalitet for å kunne drive på den, sier Edvardsen.

Men Edelfarm-gjengen fikk lov til å videreføre en gammel konsesjon som faren til Edvardsen hadde fått etablert mange år tidligere.

– Vi drev med opppdrett av regnbueørret i ferskvann på 60-tallet, i en stor jorddam min far bygde. Den konsesjonen fikk vi reetalbert, og den er fortsatt i drift i Edelfarm, sier Edvardsen.

Dermed hadde han ikke behov for konsesjonen som nå avdøde Brandvoll hadde gitt bort.

– I og med at vi fikk reetablert den gamle for drift i Øksengård, ga jeg den bort. Sånn var det i den tida.

Til sammenligning betate Edelfarm 149 millioner kroner for en ekstra konsesjon i 2018.

Kan ikke sammenlignes

Edvardsen mener den produksjonen de drev på 80-tallet ikke kan sammenlignes med den oppdrettsnæringen vi kjenner i dag.
– Før var merdene 30 meter i diameter, nå er de 100 meter. Det er veldig mye biomasse i et lite område med mange merder. Jeg vet ikke hvor lurt det er at de har så mye inne i fjorden, sier Edvardsen.

Han registrer at de lokale oppdretterne likevel ønsker stadig større arealer i Skjerstadfjorden.
– Det virker som om de ikke er fornøyd. Hele gjengen er mangemillionærer, men likevel skal de bygge mer og mer ut.

Edvardsen har kjent Roger Øksheim fra han var en liten gutt, og Geir Wenberg begynte å jobbe for Edvardsen og kompani i 20-årene.

– Jeg har et godt forhold til dem begge, og tror de begge vet hva jeg mener.

Saltenposten har ikke lyktes å få tilsvar og kommentarer fra Roger Øksheim (Edelfarm) og Geir Wenberg (Wenberg Fiskeoppdrett), knyttet til påstander og meninger Edvardsen har knyttet til deres virksomhet.

Taktisk

I fjor skulle ny arealdelplan for Skjerstadfjorden vedtas i Bodø, Fauske og Saltdal, men kommunestyret i Saltdal ville vente. De ønsket mer informasjon om tilstanden i fjorden, og ville også ha mer informasjon om når mer miljøvennlig teknologi kan tas i bruk.

Oppdrettsgründer Edvardsen mener det er fornuftig å la næringen i hele landet utvikle seg videre, før de eventuelt får større arealer og eventuelt tillatelser til økt produksjon.

– Det kan være lurt å vente litt, jeg ønsker ikke at den totale belastningen skal øke før vi vet mer om konsekvensene. Men det er ikke alle som er enig i det, sier Edvardsen.

Lokalt er det ingen konkrete planer om å kjøpe nye tillatelser for å kunne ha mer fisk i fjorden, og Fiskeridirektoratet avslo Wenberg Fiskeoppdretts søknad om utviklingskonsesjoner med nye semi-lukkede anlegg.

Større areal

Men det jobbes fortsatt med å få større arealer tilgjengelig, blant annet fordi det planlegges en produksjon med færre fisk per merde.

Det skal gi mulighet for økologisk oppdrett, som kan gi bedre betalt blant bevisste kunder - og ytterligere styrke Edelfarm og Wenberg Fiskeoppdrett sitt renommé som noen av landets mest bærekraftige oppdrettere.

Edvardsen har forståelse for at Øksheim og Wenberg, ikke vil vente med å øke arealene deres i fjorden, og mindre fisk per sted tror han er fornuftig.

– Jeg regner med at de vil komme i gang så fort som mulig, fordi de er ganske sikre på at det i framtiden blir vanskeligere å få nødvendige tillatelser. Jeg tror mye av ønsket om utvidelse ligger der. Om de fryser veksten nå og venter ti år er det en helt annen situasjon, sier Edvardsen.

– Jeg tror det er litt taktiske årsaker.

Belastning

Edvardsen mener man ikke kommer unna at oppdrett har påvirkning på miljøet i fjordene.

– Selv om det forskes mye på å finne nye metoder, har du en belastning på naturen. Det er store mengder fôr som går med, og alle konsekvensene vet man egentlig ikke ennå, sier Edvardsen.

Gjennom sine år i bransjen er det en lang rekke stoffer som var vanlig i til behandling av sykdommer, som har blitt klassifisert som miljøgifter og gjort ulovlig i dag.

– Miljøet er min største bekymring for næringen, men mye positivt har skjedd. Likevel kan det være greit med en tenkepause, sier Edvardsen.

Han har forståelse for at flere av hans sambygdinger har engasjert seg mot mer oppdrett.

– Ja visst har jeg det, blir det ikke en løsning på problemene har jeg forståelse for motstanden fortsetter.

Egne problemer

Da Edvardsen startet med sin pionervirksomhet i Vikelva, bokstavelig talt bare et steinkast fra hjemgården, opplevde han selv å påføre naturen skade gjennom sin prøving og feiling.

– Vi hadde mange problemer i starten på grunn av elva. Det er to kilometer fra anlegget og ned til sjøen. Rensingen viste seg vanskelig, og vi prøvde alle mulige renseanlegg som ikke fungerte. Det ble en storm av klager, sier Edvardsen.

I 2015 fikk Salten Smolt 300.000 kroner i bot for utslipp. Derfor er han glad for at Salten Smolt nå har fått ny teknologi.

– I dag ser det ut til at renseanlegget fungerer, sier Edvardsen.

Kan løses

Han er glad for at bedriftene han var med å legge grunnlaget for, har produsert mye mat og skapt en god del arbeidsplasser.

– Men vi skal ikke stikke under en stol at det har vært mye problemer. Men problemer kan løses, og jeg ser ikke mørkt på det, sier Edvardsen.

Han syns likevel det er synd at næringen siden starten av 2000-tallet har vært dominert av storkapitalen, og skulle helst sett at John Fredriksen ikke kom inn i næringen.

– Han driver egentlig med noe helt annet enn oss. Han kom inn i oppdretten med masse kapital, og hele næringen ble industrialisert, sier Edvardsen.

De store pengene gir også de store aktørene mye makt, noe Edvardsen ser med bekymring på.

– Det er ingen tvil om at de kjøper seg fram. De kjøper goodwill i samfunnet, de kjøper politisk goodwill, det er en kjent sak.

Store endringer

Selv har Edvardsen drevet med ting opp gjennom årene, som har blitt svært kontroversielt med tiden. I mange år etter at han først hentet ørretrogn i Danmark, produserte han yngel for utsetting i vassdrag som ble utbygd på 60- og 70-tallet.

– Mye har forandret seg i samfunnet. Nå er det forbudt å sette ut yngel i fjellvatn, og det er forbudt å sette ut lakseyngel i elvene selv om det er stedegne stammer. Byråkratiet er blitt vanskelig, sier Edvardsen.

Oppdrettsnæringen har fått mye kritikk for genetisk ødeleggelse av fiskestammer i forbindelse med rømninger. 2019 ble det verste rømningsåret på åtte år, med 290.000 rømte laks, og 2000 rømte regnbueørret.

Lokalt meldte fiskere i Skjerstadfjorden inn en mistanke om rømning sist sommer, men ingen rømning ble avdekket da Fiskeridirektoratet påla selskapene om å undersøke saken.

Edvardsen er personlig ikke bekymret for genetisk utvanning, fordi fisken er avlet fram for stor vekst, sen kjønnsmodning og stor resistens mot sykdom.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så farlig at det kommer ut i naturen, og jeg vet om mange forskere som er uenig i at det er så skadelig som forvaltninga mener. Men spredning av sykdommer er et problem, mener Edvardsen.

Kan redde laksen

Selv om Knut Edvardsen er skeptisk til eventuelle økninger i lakseproduksjonen, mener han at oppdretterne kunne bidratt til å få opp laksetallet i norske elver.

– Oppdrettsnæringen får skylden for mye, men etter min mening kunne de bidratt stort til økt bestand av laks i elvene, sier Edvardsen.

For eksempel mener han at Salten Smolt kunne klekket store mengder yngel av Saltdalslaks, og satt det ut i elva som ikke har nådd gytebestandsmålene på flere år.
Fordi alle oppdrettere er pålagt å ha veterinærtjeneste, men han det ikke er noe problem å garantere for frisk fisk.

– Jeg har selv vært med å sikre den opprinnelige genetikken fra Saltdal, og det er ingen problem å produsere mye laks for utsetting, sier Edvardsen.

Han ser for seg at lakseyngelen kunne stått i klekkeriet det første halvåret, for å sikre at flest mulig vil overleve og vokse seg stor før utsetting.

– Det er ikke nødvendig å belaste elva for fôr i det hele tatt, det kunne man tatt i oppdrettsanlegget. Når den er stor nok spiser fisken det den finner i elva, sier Edvardsen.

Bidrar gjerne

Om forvaltningen var interessert i det, kunne han tenkt seg til å bidra i et slik prosjekt.
– Jeg ganske sikker på at antallet laks ville blitt høyere, sier Edvardsen.

Hvor mange laks som kommer tilbake for å gyte kan ingen si med sikkerhet, mye kan skje i de årene laksen går i havet - før den kommer tilbake.

– Det er heller ikke gitt at et stort antall gyteklar fisk fører til en økning i laksetallet. Isgang eller andre naturlig hendelser kan ødelegge.

– Men sjansen hadde vært større, konkluderer Edvardsen.

Framtida

Norsk laks møter større og større konkurranse fra andre land, og spesielt landbasert oppdrett nærmere de store markedene er spådd en lys framtid. Stadig kommer det nyheter om at bedrifter som lykkes i å produsere større og billigere laks, også på land.

– Jeg tror de vil lykkes, men det krever store investeringer og ny teknologi. Det er store utfordringer knyttet til å få store menger vann på land, men alt kan løses, sier Edvardsen.

At også Salten Aqua har eierskap i SalmoBreed sitt stamfisk-anlegg på land i Sørfold, viser for Edvardsen at det er gode muligheter for at landbasert oppdrett vil lykkes.

– Det er en god begynnelse at stamfisken er på land.

For stort

Da oppdrettsloven og tillatelsene til å drive oppdrett først kom, var det ment som et supplement for fiskere og gårdbrukere.

– Slik er det overhodet ikke i dag, men jeg syns det var en fin tankegang og kunne tenke meg at det var slik fortsatt, sier Edvardsen.

Nå er det både børstnoterte og lokale familiekonserner som dominerer næringen.

– De snakker om stordriftsfordeler, men jeg vet ikke om man får noe særlig bedre kontroll på noe stort, sier Edvardsen.

Fra å pleie nær kontakt med landets få nestorer på fiskeribiologi i oppdrettens tidlige fase, og et langt liv med utvikling av lakseproduksjon - har han som pensjonist flyttet fokuset over på birøktning og hagestell.

– Det var ei artig tid, men det er passé.