I et stort hvitt rom i C. Sundts gate i Bergen er Torgrim Wahl Sund i ferd med å flytte kunstatelieret sitt inn. Vinduene vender mot bakgården, og denne dagen skinner solen inn på esker og interiør, og på støvet som virvles opp i luften.
Mange husker nok Torgrim Wahl Sund fra da han bodde på Fauske, og var med i blant annet bandet Hærskar.
I dag er han profesjonell kunstner i vestlandshovedstaden, og denne helga åpner en utstilling i Oslo med ham og to andre bergensbaserte kunstnere.
Torgrim kommer fra et hjem med foreldre som var mye opptatt av kunst, litteratur og musikk.
- Men det var ingen selvfølge at jeg ble kunstner. Folk generelt var gjerne skeptiske til det, og kunstnere var litt uglesett, sier han.
Han har fått mye støtte hjemmefra, og arvet blant annet malerutstyret til farfaren.
I ungdomstiden var han aktiv i rockemiljøet på Fauske, og han har fortsatt kontakt med mange fra den perioden.
- Vi laget musikk, film og tok bilder. Det var en selvfølge å lage egne ting.
I dag er musikken bare til hobbybruk, og i atelieret hans står en gitar dersom han skulle få lyst til å spille.
Mens han husker ungdomsskolen som en fin tid, ble videregående noe annet.
- Det var ingen suksess, jeg passet ikke inn. I ettertid har jeg fått en ADHD-diagnose, forteller han.
Senere bodde han i Oslo og i Trondheim, tok strøjobber og laget ting. Det var flere som anbefalte ham å prøve kunstskolen i Kabelvåg, og han tenkte «hvorfor ikke?».
I Kabelvåg hadde han blant andre Are Andreassen som lærer i grafikk, noe som han spesielt likte å holde på med. Da han søkte og kom inn på kunsthøgskolen i Bergen, ble det starten på en bachelor i nettopp - grafikk.
Deretter tok han master i fri kunst. I 2010 var han ferdig, og valgte å bli værende i byen.
- Det var en trend da at mange ble værende, og det er et godt miljø for kunst her. Det er nye atelierer, kunstnerstyrte visningsrom, en vital scene. Hvorfor dra videre da?
Torgrim ser tankefullt ut av vinduet der han sitter i en grønn sofa på en forhøyning av gulvet i det ene hjørnet. Snakker om hvordan han arbeider og hva som inspirerer ham.
Som kunstner er han prosess-styrt. Holder prosessen åpen og ser hva som skjer underveis.
- Av og til har jeg en idé, og jeg velger et medium som passer. Andre ganger bytter jeg underveis. Noen ganger gjør jeg noe materiell i ett medium, og det trigger en ny idé som jeg forfølger, forklarer han.
Han har én fot i det klassiske og én i det eksperimentelle. De senere årene har han gjort mer klassiske ting, som bilder, maleri, grafikk, gjerne blandet sammen.
- Jeg jobber ofte med flere ting parallelt, og kan la noe ligge en tid før jeg tar det opp igjen. Jeg liker å kunne gå mellom flere prosjekter, og veksler også mellom å jobbe med sort/hvitt og farger.
- Har du noe budskap i kunsten din?
- Jeg prøver å holde det litt åpent, og kan godt vite mer enn det betrakteren gjør. Vil ikke låse tolkningen. Jeg liker tvetydighet, og vil at folk skal undres for eksempel over hva jeg mener med bildets tittel.
- Etter mastergraden fra Kunsthøgskolen i Bergen i 2010, har jeg i min arbeidspraksis ofte tatt utgangspunkt i forestillinger om skjørhet eller forgjengelighet, minnet som noe flyktig - tid på et personlig og et kollektivt plan.
Han har hatt et mål om å skape noe fra et emosjonelt, så vel som fra et analytisk og mer kjølig ståsted.
- Ut fra dette har jeg utviklet mine egne metoder, fortrinnsvis i grafiske medier, men også tegning, maleri og hybrider av disse. Jeg forsøker å konfigurere elementer fra fortiden for å få en følelse av nåtiden.
Noe som han er spesielt fascinert av, er støv, og det har gått igjen i arbeidene hans siden 2010.
- Ideen om å jobbe med støv kom da jeg studerte, og skulle fjerne støv fra et bilde. Hva skjer om man gjør det omvendt, lurte jeg på. Støv har også en symbolsk kvalitet. Vi blir også borte, slik som støv.
Da han leste seg opp på temaet, kom han blant annet over den danske astrofysikeren Anja Andersen, som tok for seg hvordan alt er laget av støv.
- Støv består av mikropartikler, silikater, lik sandkornene du finner på stranda. Sand og sot og vann i en gigantisk sky av hydrogen og helium blir til en sol. Slik kan du si at du har en planetdannelse under senga di.
I serien «The Dust Blows Forward and the Dust Blows Back» bearbeidet han gamle portretter med støv, før han scannet dem, blåste dem opp og etset dem.
- Ved å blåse dem opp, synligjør jeg støvets strukturer, og merker og skraper i papiret. Gjennom etseprosessen forenes de ulike analoge merkene, og de forenes i en gråtoneskala gjengitt i fotogravyr.
Mens ansiktet kanskje er den mest ekspressive delen av kroppen, ble ansiktene i den serien erodert og abstrahert i ulik grad; de oppløses og reformeres. For det prosjektet mottok han The Merit Prize under den internasjonale grafikkbiennalen i Taiwan i 2014.
Han har også arbeidet fram en metode hvor han bruker kullstøv til å danne bilder av mer abstrakt art, som gir assosiasjoner til kosmos, mikro-makro og biologi.
- Med kullstøv som utgangspunkt, speiles tematikken. I de nyeste arbeidene har jeg også tatt i bruk diamantstøv. Kull og diamanter, karbon.
Han jobber med å videreutvikle disse metodene og tematikken som er beskrevet, og vil lage flere serier av både trykk, tegninger og malerier.
Japan, Tyskland, Taiwan, USA. Torgrims kunst har vært i mange verdenshjørner. I Japan har han vært tre ganger, i en til to måneder. Siste gangen hadde han utstilling i lag med en annen norsk kunstner sammen med andre kunstnere fra hele verden i et åpent studio.
- Japan har lenge vært en fascinasjon. Jeg ble også kjent med en norsk kunstner som er delvis oppvokst der.
Noen ganger blir han invitert til å stille ut, andre ganger søker han om å få delta. Han har også vært med på Nordnorsken, men ellers ikke stilt ut på hjemmebane nordpå.
I forbindelse med masteroppgaven, gjorde han en spesiell installasjon. Da utstillingen begynte, var lokalet på Verftet helt tomt, men i løpet av de tre ukene den varte, var det 10 roboter som tegnet tilfeldige mønstre på gulvet.
- Det var nervepirrende da vi åpnet, og jeg var spent på om det ville funke. I løpet av de ukene var det rundt 1.700 publikummere innom, og mange kom tilbake flere ganger for å se. Det var ny rekord.
Resultatet ble fotografert og overført på glass. I dag henger det på et møterom i en Bergens-bedrift.
Av og til samarbeider han med andre, og synes at det er fruktbart, men han liker godt å være kreativ uten å være avhengig av folk, mye penger og avansert utstyr.
- Det er greit å være sin egen sjef, slår han fast
Det er ikke til å komme unna at det er en del kontorarbeid med det å være kunstner også, og ikke så romantisk som mange kanskje tror.
- Det slipper hobbykunstnere, men jeg føler meg privilegert som får lov til å holde på med kunst på dette nivået.
I går, fredag, åpnet gruppeutstillingen i regi av Norske Grafikere der Torgrim deltar sammen med Asbjørn Hollerud og Daniel Persson. Den har åpent fram til 3. september.
Neste post på programmet er en soloutstilling i Skien i oktober. Ellers blir det arbeid videre i atelieret på Nordnes.
- Det føles rett å være i Bergen nå, men man vet jo aldri hva som skjer framover, sier Torgrim med et smil.
