- Mange tror nok at en blikkenslager slår på blikk, lodder og henger opp takrenner, så går han hjem

Så var det avgjort. Klima, energi og miljø VG2 på Fauske legges ned på grunn av lave søkertall over tid. Man må jo da spørre seg hvorfor det er lave søkertall til denne linjen.

Har det blitt mindre fokus på miljø? Har det blitt mindre fokus på klima? Har det blitt mindre fokus på energi? Eller kan det være sånn at det er svært få både i lokale skoler og i fylkeskommunen som faktisk vet hva en utdannelse innenfor denne retningen kan gi av muligheter?

Vi som driver i denne bransjen (som ofte er tradisjonelle blikkenslagere) vet hvilke muligheter som finnes. Vi vet også veldig mye om hvilke utfordringer som finnes. Vi må nok gå i oss selv. Har vi vært på yrkesmesser, har vi prioritert rekrutering, tar vi inn ungdom til sommerjobb, og vet foreldrene (gode rådgivere) til ungdommene hva vi holder på med, og hva vi kan?

Mange tror nok at en blikkenslager slår på blikk, lodder og henger opp takrenner, så går han hjem.

Jeg har også hørt fra elever som har sett på muligheter innenfor byggfag, at blikkenslagerfaget og sammenhengen med KEM er lite opplyst og prioritert av rådgivere og lærere, og det første året så fikk man èn oppgave.

Det var å klippe ut noen runde plater med blikksaks, og så var det ikke mere innenfor dette faget.

Deretter søkte alle i klassen seg til rørfag og skulle bli rørleggere, som de hadde øvd mye på i løpet av dette første året. Det er ikke nødvendigvis sant, men det gir likevel grunn til ettertanke.

Hvor mange vet om at det er ventilasjonsentreprenøren (ofte tradisjonell blikkenslager) som er ansvarlig for: korrekte luftmengder, energieffektive fordelingsnett, spesific fan power (hvor mye strøm bruker man på å flytte luften), luftens kvalitet, luftens fuktighet, ivareta brannkonsepter i bygget, kompensering for kjøkkenavtrekk, baderomsavtrekk og vedovn, vedlikehold av ventilasjonsanlegg, filterklasser og mye mer.

En dag får ventilasjonsanlegget plass i et kjøkkenskap, og neste dag er det 3m høyt, 7m langt veier 2 tonn og har både kjøling og varme innebygd. Det er stor variasjon i arbeidsdagen

I mellom slagene skal man lage takgjennomføringer, overganger, luftehatter, kanaler. Hvem er det som kan lage en overgang fra firkant til rund? Hvor stor må i så fall firkanten være for å ivareta energikrav, lydkrav, hastighet og trykkrav?

Man skal ta hull i yttervegger og tak men fortsatt opprettholde kravene til tett bygg og bevare membranen. Deretter skal man selge og montere solavskjerming som er et meget relevant produkt for å påvirke et byggs energibehov, og innetemperatur.

Hvem er det som tekker tak? Båndtekking med stående fals, kirkespir, tradisjonelle platetak, gjennomføringer med svingt fals?

Hvem monterer takstiger, snøfangere og gangbrosystemer og brannstiger utvendig på et bygg, og kjenner kravene?

Får man tid på vinteren kan man lage kobber-roser, vinholdere i messing, utsmykninger i rustfritt og zink til fasader. Hvilke materialer kan man blande, og hvilke reagerer på hverandre? Hvem lager kula på toppen av kirkespiret? Er det rom for kreativitet innenfor dette faget?

Kan det være noen jenter eller gutter der ute som er veldig mye bedre enn oss tradisjonelle håndverkere på kreativitet, symmetri og interiør (Ventiltyper, plasseringer, farge og fasong på innvendig solskjerming)

Hvilke styringssystemer finnes innenfor byggfag? Ofte skal ventilasjonsanlegg, varmepumper, motorstyrt solavskjerming styres av et SD-anlegg. Hvem skaffer systemet og legger inn parametere slik at det virker? Kan det hende at en servicetekniker må ha over gjennomsnittlig kunnskap om data og programmering?

Hvis man fortsetter utdanningen innenfor faget, kan man bli VVS ingeniør. Hvilke muligheter gir det?

Det er ofte VVS ingeniøren som gjør energiberegninger av et bygg. Energimerkinger. Beregning av varmepumpe-størrelse eller andre varmekilder.

Det er den samme som beregner om Fru Fiktiv som ønsker seg en fossefallsdusj i 3.etg faktisk får nok vann opp, sånn at dusjen virker som den skal. Som beregner Nedbørintensitet og dimensjonen på avløpsrørene. Da må man vite noe om klimaendringer og beregningskriterier.

Hvem er det som tegner VVS installasjoner i et bygg? Det kan ikke være tilfeldig hvor og hvordan disse rørene ligger. Dette er igjen for folk med datakunnskaper og litt andre interesser enn som utførende håndverker, men likevel innenfor samme faget.

Hvor mange vet at han som har skrevet de to siste lærebøkene innenfor utdanning av ingeniører i ventilasjonsteknikk heter Sturla Ingebrigtsen og er fra Saltdal? (Nå skrives det jo ikke nye lærebøker hvert år, men muligheten kom gjennom interesse og kunnskap for faget).

Mulighetene er mange. Fokus på byggkvalitet, klima, energi og miljø vil ikke bli mindre i tiden som kommer. Kravene i tekniske forskrifter og plan og bygningsloven vil ikke bli enklere.

Forskjellen er at man må reise lengere og komme seg tidligere på hybel for å utdanne seg innenfor denne retningen.

Jeg er ikke det minste i tvil om at hvis ungdommene visste hvilke muligheter som finnes innenfor faget, så ville søkertallene sett helt annerledes ut. Det finnes mange godkjente lærebedrifter i Salten, og alle har et konstant behov for lærlinger. Vi får ikke tak i nok mange.

Jeg greier nok ikke å reversere vedtaket gjennom disse betraktningene, men håper noen fylkespolitikere tenker på dette neste gang de står på et nytt offentlig byggeprosjekt, og prøver å få kontakt med noen som kjenner til krav og forventninger, og snakker norsk.