Liza Einset Jolma er 52 år, gift og har tre barn. Hun jobber som lærer, er opprinnelig fra Fauske men har reist mye. Hun møtte sin utkårede i et Check Point i Sør-Libanon i 1998. Lever i dag et rolig familieliv med trening som den store lidenskapen.
Bjørn L. Olsen
Liza Einset Jolma:
- Livet skal feires
Spalitisten er 52 år, gift og har tre barn. Hun jobber som lærer, er opprinnelig fra Fauske men har reist mye. Hun møtte sin utkårede i et Check Point i Sør-Libanon i 1998. Lever i dag et rolig familieliv med trening som den store lidenskapen.
Menneskene har alltid feiret overgangene i livets faser. Fødsel, fødselsdager, konfirmasjon, russetid, studietid (som er en lang feiring i seg selv), bryllup og til slutt feirer vi for hvert tiår etter det, i ren glede over å ha levd så lenge.
I vår har jeg vært så heldig å ha russ i huset. En av livets absolutt store feiringer. Da koronaen kom i fjor, var hun som skulle ha russetid i år, sikker på at hele pandemien skulle være avsegstyrt og over til hun skulle ha russetiden i år.
Der tok vi alle skammelig feil.
Koronaen viste oss fingeren i vinter også, og det så lenge ut til at årets russ måtte se langt etter den meget etterlengta russetiden. Det var noen fortvilende uker i mars der russen kanskje måtte se alt arbeidet de hadde lagt ned i tre år, være forgjeves.
Alle dugnadene, all planleggingen, alle møtene og alt de hadde sett sånn fram til var i ferd med å smuldre opp foran dem.
Heldigvis har Fauske en smittevernlege som er villig til å strekke seg en mil ekstra for at folk skal få oppfylt forventningene sine innenfor smittevernreglene.
Gregory Hautois er en fantastisk mann og lege. Han har stått på for russen og vært i møter og vært villig til å teste russen hver uke og ordnet det sånn at de skulle få ha russecampen sin.
Uten ham hadde det ikke blitt noen russetid.
Samtidig må jeg berømme russen selv. De har virkelig stått på og vært villig til å finne løsninger, stille opp på koronatesting hver uke og laget et vanntett system rundt russecampen der ingen fikk komme inn eller ut uten å være satt opp på liste.
Med litt hjelp fra foreldre som var vakter, fikk heldigvis RUSS2021 feiret en velfortjent russefeiring! Det ble en fantastisk flott fest for dem og jeg tror de var vel fornøyde på kvelden 17. mai da siste russekort var dalt til ro på marken.
Det er naturlig at vi gjør opp status når vi når milepæler i livet. Russetiden er en viktig milepæl. Da er 13 års obligatorisk skolegang over og resten av livet står klart. Det er ikke enkelt å skulle planlegge for resten av livet når det er smått kaotisk i verden og søknadene til høyskoler og universiteter har eksplodert. Hvordan skal neste epoke i livet bli for de som skal ut å finne seg til rette i voksenlivet?
Jeg ønsker dem inderlig lykke til videre!
En milepæl er også det å bli ferdig med grunnskolen. Årets 10. klassinger har hatt et ganske utfordrende skoleår med restriksjoner, fratatt mye sosial omgang og fritidsaktiviteter. De har virkelig måttet tilpasse seg en uoversiktlig skolehverdag der reglene stadig var i endring.
De har holdt ut med stressede lærere, innleveringer, muntlige presentasjoner og prøver hver uke.
17. juni tar jeg farvel med en 10. klasse som er og har vært helt fantastiske. Vi har vært gjennom tre flotte år sammen og vi har opplevd livets oppturer og nedturer sammen. Det kommer til å bli uendelig vemodig og samtidig vakkert å sende dem videre ut i livet.
Jeg kommer til å savne dem inderlig mye.
Det er en annen epoke som også er over for meg personlig. Høsten blir for meg litt annerledes enn før. Jeg skal ta et fag samtidig som jeg skal jobbe og det kommer til å ta store deler av tiden min. Jeg har derfor bestemt meg for å takke av som spaltist.
Dette blir den siste spalten min for denne gang.
Jeg har ledd og grått, humret og vært indignert og smått utfordret meg selv mens jeg har skrevet spalter i syv år for Saltenpostens lesere.
Familien, spesielt mannen i huset, har måtte tåle å få deler av livet sitt beskrevet mer eller mindre flatterende og hverdagslivet mitt har vært brukt flittig i mine enkle betraktninger over det største vi har; livet.
Jeg har vært beæret over å få lov til å skrive mine små tanker til dere lesere og jeg har satt enormt stor pris på alle de flotte tilbakemeldingene jeg har fått fra dere. Tusen takk!
Jeg kommer kanskje tilbake, for skriving ligger mitt hjerte velig nært.
Så hva sitter jeg igjen med etter å ha gjort opp status så langt?
Jeg har det bra i livet mitt og jeg kjenner oftere øyeblikk der jeg kan tenke at nå er jeg lykkelig. Det er en god følelse. Det er en god følelse å vite at livet fortsetter og generasjonene vokser fram.
Våren og sommeren symboliserer nytt liv, nye sjanser og når høsten kommer står vi klare til å begynne på nye faser. Uansett hvor dere er i livene deres, ønsker jeg dere masse lykke til med en varm klem fra meg.