Litt er bedre enn ingenting

Første side på kalenderen er bladd om og vi skriver 2021.

For mange er dette tidspunktet for å starte et nytt og bedre liv med såkalte nyttårsforsetter, mål, planer eller ønsker for det nye året. Det kan for eksempel være snakk om å trene oftere, spare penger eller spise mindre godteri.

Jeg vet ikke om folk er like mye opptatt av nyttårsforsetter som jeg har inntrykk av at de var før, men jeg hører at det snakkes om og ser fortsatt at det skrives om det på Facebook.

Da jeg vokste opp og da jeg var ungdom hadde jeg som regel noen nyttårsforsetter. Jeg husker at det var like spennende - eller kanskje motiverende - å skrive ned nyttårsforsettene mine som det var å ta i bruk en ny dagbok og å venne seg til å skrive det nye årstallet.

Et av forsettene mine var å slutte å bite negler, og jeg klarte det ikke før jeg var over 40 år...

Nyttårsforsetter er kjent for ikke å vare så lenge man egentlig har hatt til intensjon, står det på Wikipedia. Det er det sikkert mange som kan skrive under på, inkludert meg selv.

Det som vanligvis skjedde da for min egen del, var at jeg ga opp forsettet jeg hadde prøvd å innfri i stedet for å gjøre et nytt forsøk.

I voksen alder har jeg ikke vært så bastant med nyttårsforsettene mine. Det er ikke alltid jeg har hatt noen heller. For eksempel i år.

Jeg mener uansett at man kan starte eller slutte med ting når som helst. Det trenger ikke å skje akkurat ved inngangen til et nytt år. Kanskje passer det bedre å komme i gang med trening til våren, eller at du ikke kan spare så mye penger med det aller første.

Man bør heller ikke gi opp ved første feilskjær. Dersom man går på en liten smell så betyr det ikke at man ikke kan gjøre et nytt forsøk.

En årsak til at nyttårforsettene blir brutt kan være at man har vært for ambisiøs eller at målet er for generelt. Å gå fra null til fem treningsdager i uka sier seg selv at det kan være vanskelig å få til. Man bør heller ikke ha for mange forsetter, og de man har bør man være motivert for.

Hvis det er noe man planlegger å slutte med, kan man vurdere å trappe gradvis ned i stedet for å kutte helt ut. Det kan være vanskelig å droppe noe fullstendig, som for eksempel godteri. Det er jo lov å kose seg litt, og kanskje blir det enklere å leve sunnere dersom man ikke er helt avholdende men tillater seg litt snop på lørdagene.

Noen ganger må man likevel gi fullstendig avkall på ting fordi det ikke nytter bare å redusere inntaket.

Min store last har vært coca cola, men nå har jeg ikke smakt en dråpe av dette siden 7. april 2020. Torsdag denne uken er det ni måneder siden jeg kuttet ut favorittdrikken, og jeg skal i alle fall holde meg uten den til det har gått ett år. Jeg erstatter det heller ikke med annen brus eller sukkerholdig drikke.

Organisasjonen Norsk friluftsliv har en kampanje de kaller #1omdagen. Det handler om å komme seg over dørstokken og ut i frisk luft minst én gang hver dag.

Dette tenker jeg er et overkommelig nyttårsforsett og et eksempel på at litt er bedre enn ingenting. 10 minutter utendørs er bedre enn å ligge inne på sofaen i alle fall, og man kan starte med å gå ut i hagen eller en tur rundt kvartalet.

Ett sted må man starte, og dersom man kommer seg over dørstokken er mye gjort. Nå skal jeg ta oppfordringen med #1omdagen og ta en tur ut. Kanskje det kan være noe for deg også?