Kvænflåget kan bli overvåket

SALTDAL: I mange år har det vært snakk om at det er en sprekk i Kvænflåget som gjør at deler av fjellpartiet står i fare for å rase ut. Noe som kan skape en flodbølge i fjorden.

Så langt har myndighetene ikke tatt dette så alvorlig, men nå har NVE og NGU fattet interesse for Kvænflåget.

På befaring

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Norges geologiske undersøkelse (NGU) i oppdrag i å kartlegge det de kaller et «mulig ustabilt fjellparti ved Kvænflåget». Kartleggingen skal gjøres i løpet av sommeren.

Fjellskred-spesialist Martina Böhme i NGU forteller at de tenker å dra på befaring til Kvænflåget i midten av august.

Skal granske

- Her skal vi se hvordan forholdene er, og hvor stor sprekken er i både lenge og dybde. Dessuten er vi ute etter å finne ut hvor aktiv sprekken er, og om det noen steinsprang fra den, forteller hun.

De vi også vurdere strukturen på fjellet i området, om den tilsier at det er bevegelse i fjellet og om det kan rase ut.

Hvor er sprekken?

Problemet til NGU er å finne ut hvor sprekken er. De har vært i kontakt med Saltdal kommune, som trenger hjelp fra lokalkjente personer som vet det.

- Kommunen er ute etter personer med opplysninger omkring fjellpartiet. Vi ønsker tilbakemelding på nøyaktig posisjon og koordinater. Hvis det er personer som har opplysninger om dette, så ta kontakt, sier Frode Tjønn i Saltdal kommune.

Kartlegging

Sjefingeniør Knut Aune Hoseth i skred- og vassdragsavdelingen i NVE forteller at det er flere fjellpartier i Nordland som skal undersøkes.

- I første omgang har vi startet en kartlegging i hele fylket på et grovt nivå, og så er det noen objekter vi følger opp. Kvænflåget er en av disse, sier han.

Ti år siden

Egil Hansen meldte fra om sprekkken i Kvænflåget for over ti år siden. Det var da myndighetene for flere år siden ba om å få opplysninger om farlige sprekker i fjellformasjoner, han meldte fra om Kvænflåget.

Hansen husker ikke helt hvilket årstall det var, men det var først på 2000-tallet han sendte e-posten.

- Jeg fikk et svar om at dette hadde de ikke hørt om før, men noe mer skjedde ikke, sier Einar Hansen.

Til Røkland

Selv har han hørt om sprekken siden han var liten.

- Gamlingene fortalte da at dersom Kvænflåget raste ut, ville flodbølgen gå helt opp til Røkland. De spøkte også om at det da ikke ville være nødvendig med noen bru over fjorden, forteller Einar Hansen.

Selv vet han ikke nøyaktig hvor sprekken eller renna går, annet at den skal gå helt fra bekken og opp mot ei gresslette som ligger oppe i lia, på sørsiden av Kvænflåget.

Overvåker fire fjellpartier

Fire ustabile fjellparti er under kontinuerlig overvåking i dag. Det er Åkneset, Mannen og Hegguraksla i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet i Troms.

I Nordnesfjellet 60 kilometer øst for Tromsø foregår overvåkningen to steder. På det eneste stedet, Jettan beveger fjellet seg inntil 4-5 centimeter i året, mens Indre Nordnes har en årlig bevegelse i underkant av en centimeter.

Flodbølge

I 1810 gikk det et skred fra Pollfjellet 16 km sørvest for Nordnesfjellet, på vestsida av Storfjorden. Påfølgende flodbølger tok livet av 14 mennesker.

På Jettan blir det brukt GPS, laser, strekkstag, radar mot terreng, borehullsinstrument (DMS), Elektroniske vater (tiltmeter), meteorologisk stasjon og web-kamera til overvåking. På fjellpartiet Indre Nordnes blir GPS, strekkstag, radar mot terreng, elektroniske vater og webkamera brukt.