Klar for sin femte strake jul ute

SULITJELMA: Barstad skal være ute i 2.000 dager og har gjort unna i nærheten av 1.400 av dem hittil.

Nå har eventyreren kommet til Sulitjelma, der han skal tilbringe store deler av vinteren, sammen med hundene Tapper, Kvass, Kvikk, Kaos og flokkens siste tilskudd, lille Fryd på snart fem måneder.

Det gode liv ute

- Alle har vokst opp ute og i telt siden de var valper. De er ikke så veldig vante med folk, men de har et veldig godt liv. Vi har et godt liv, slår han fast, mens hundene snuser og hilser på den besøkende journalisten.

Bak oss lyser sola opp Sulitjelma-massivet og Nord-Saulo i vinterprakt er et blikkfang av de sjeldne. De korte timene med dagslys gjør underverker for både to- og firbeinte.

- Å stå opp til en slik utsikt på fine dager er nydelig, sier han og storkoser seg selv om minusgradene er mange.

Førsteinntrykket av området er veldig positivt.

- Man vet aldri når man kommer til slike typiske hytteplasser. Jeg merker en mismatch i naturen mange steder, men her er det slik at selv om det er mange hytter her så er de lagt veldig fint i terrenget. Det føles ikke som å være i et boligfelt, slik man opplever noen steder, sier han.

Bruke god tid

Han begynte med å skulle være ute 1.000 dager.

- For to år siden satt jeg i Dividalen og prosjektet nærmet seg slutten. Da begynte jeg å grue meg litt og tenkte at jeg kunne ikke sette meg i en bil oppi Finnmark og kjøre hjem. Det føltes ikke godt i det hele tatt, sier han videre.

Han har forflyttet seg sakte gjennom landet, og er nå på tur sørover. Forrige vinter ble tilbrakt i Finnmark, men overvintringa denne gangen blir i vårt nærområde.

- Det blir i Junkerdal nasjonalpark. Jeg har så god tid at jeg kan brukte tid på områder der jeg vil. Her kan jeg bruke mye tid og bli godt kjent, og til jakt og fiske. Jeg blir nok her til februar tenker jeg, men skal nok flytte meg innover i retning Balvatnet snart, sier Bengt-Are.

Nisse i teltet

Saltenposten besøkte han rett etter ankomst og da hadde han og de fem hundene slått leir rett ved Skihytta.

Det betyr julefeiring i fjellet. Jul i tunnel-telt for femte gang for han. Og hundene har plass i teltet de også.

- Julaften er ikke så annerledes enn andre dager for oss, men litt ekstra gjør vi det jo til. Dette blir femte jula ute. I fjor hadde jeg bra julestemning, da var det til og med en nisse i teltet og vi fyrte med talglys og hadde det fint. Jeg feirer julaften og 17. desember, på den neste avtalte provianteringa, kommer nok nissen tilbake, ler han.

- Den viktigste dagen, den desidert viktigste dagen, er 21. desember. Da snur lyset, og den kan være både melankolsk og... Ja, man kjenner det på kroppen når man er ute hele tiden. Mørketiden er veldig spesiell og da roer jeg helt ned. Jeg merker det også på hundene at det er forandring. Aktivitetsnivået går ned og de sparer energi de også, sier han videre.

Lutefisk og gaver

- Er det julemat?

- Ja, lutefisk. Den lager jeg på denne, sier han og peker mot den lille vedovnen som spraker friskt av fyring med ved han har rukket å sanke litt av.

- Den funker som gull! Jeg har ikke tilbehør, men så er jeg jækla glad i det. Jeg er kravstor på lutefisken og må ha beste kvalitet. Da trenger jeg ikke tilbehør. Jeg er ikke så glad i ribbe og pinnekjøtt så det går fint å ikke ha, selv om jeg noen ganger får et par ribber som mamma har stekt - for å få i meg litt ekstra kjøtt og fett. Innimellom kan jeg få lyst på potet, men når det er så kaldt som nå er det lite grønnsaker.

- Er det julegaver i teltet på julaften?

- Jeg får sikkert noen julegaver. Det gjør jeg hvert år, og jeg gir også gaver. Men de må jeg få noen til å handle for meg. Jeg har ikke vært innom en butikk siden november 2019, ler Bengt-Are Barstad.

I lørdagens utgave av Saltenposten kan du lese mer om hvordan Bengt-Are har hatt det på sin fire år lange tur - og den er på langt nær ferdig.