Etter nesten 20 år i Fauske kommune, blir Ermin Krehic (54) den første flyktningekoordinatoren i Sørfold. Foto: Eva S. Winther
Etter nesten 20 år i Fauske kommune, blir Ermin Krehic (54) den første flyktningekoordinatoren i Sørfold.

Ermin Krehic:

Kjære Nordlendinger!

Ukas spaltist skriver om det å reise seg igjen, sett i et historisk perspektiv.

Publisert Sist oppdatert

I den sørlige delen av Bosnia og Hercegovina, omfavnet av det vakre Neretva-elven, hviler en by gjennomsyret av historie og kultur. Den heter Mostar. Med sine brosteinsgater og flere hundre år gamle arkitektoniske mesterverk er Mostar ikke bare et knutepunkt for turister, men også et symbol på mangfold. Og det er nettopp fra dette solfylte hjertet av Bosnia og Hercegovina at en hilsen sendes nordover, til det majestetiske landskapet og den unike kulturen i Nord-Norge.

Kjære Nordlendinger,

Fra solens første stråler som danser over det brusende vannet i Neretva-elven, til de majestetiske konturene av Stari Most (Den gamle broen) som stiger opp mot den blå himmelen, går en varm hilsen til de nordlige breddegrader. Jeg er på et kort ferieopphold i det gamle landet og klarer ikke å la være å tenke på mine venner, tidligere og nåværende arbeidskollegaer, sambygdinger og andre som bor i Indre Salten.

Mens våren sakte smyger seg inn i Indre Salten, med temperaturer som kryper knapt over 0 grader Celsius, bader Mostar i en strålende varme på rundt 30 grader – til tross for at kalenderen kun viser begynnelsen av april. Kontrasten i værforholdene våre er som natt og dag, men likevel deler vi en felles lengsel etter varme solstråler og lyse dager.

Min hjemby har overlevd og delvis reist seg fra ruinene etter konflikten på 1990-tallet. På samme måte som Nord-Norge bærer på sine egne historier og erfaringer, vet jeg at veien til forståelse og fellesskap kan være utfordrende. Ruiner i sentrum av byen er stumme vitner om dette.

Uansett, solfylte dager og puber med servering på byens fortauer gjør underverker for det sosiale livet! Mens man tar en kopp kaffe (på formiddagen og på ettermiddagen går det på litt sterkere saker) kan en treffe titalls venner eller bekjente som går forbi. Det utveksles et par ord med dem som går videre med et eller annet ærend. De som ikke er så opptatt setter seg ved samme bordet og plutselig er vi i gang med uformell prat om alt mulig. Det er ikke så sjeldent at et bord for to personer trinnvis blir “oppgradert” med fire, fem eller flere stoler. Samtalene kan være seriøse, men veldig ofte høres også høylytt latter.

I Mostar kan en oppleve sjarmen og gjestfriheten til Mostarvaringer gjennom deling av tradisjonell bosnisk mat og musikk. En del av mine norske venner og arbeidskolleger har vært med meg for å besøke min hjemby og smakte alt, fra mat fylt med kjærlighet og krydder, som burek og cevapi, til berømte “loza”, druebrennevin karakteristisk for Hercegovina-området. Dette skaper uforglemmelige minner. En god middag for fire personer, i en bedre restaurant, inkludert passende mengder vin og brennevin, koster sjeldent over en tusenlapp. Det finnes også billigere og litt dyrere steder. Noe for enhver smak og lommebøker.

Kommer en i samtale med nabobordet, kanskje over en kopp sterk bosnisk kaffe, kan en oppdage likheter i våre kulturelle røtter, selv om våre omgivelser og tradisjoner er forskjellige.

Likevel handler ikke min hilsen til Nord-Norge bare om deling av mat og historier. Det handler også om å invitere dere til å oppdage skjønnheten i landskapet og de arkitektoniske perlene i og rundt Mostar. Fra de gamle steinhusene som forteller historier fra en svunnen tid, til de endeløse åsene som omfavner byen, vil dere oppdage en sjelden skjønnhet som speiler Nord-Norges egen naturlige prakt.

Så kjære sambygdinger i Indre Salten, la solstrålene fra Mostar varme deres hjerter
og lyse veien mot en midlertidig, klimaflyktnings tilværelse.

Med varme hilsener fra Mostar,

deres Ermin!

Powered by Labrador CMS