Kate-Marita vil inspirere med bildene sine

Det er torsdag og tidlig morgen i Mørsvikbotn. Inn på parkeringsplassen ved Mørsvik skole svinger en liten, gul Suzuki. @katemaritas står det på bagasjeluka.

Kate-Marita Følvik fra Bodø er noen dager på hytta på Storeidet, bare et steinkast fra der besteforeldrene bodde og faren hennes vokste opp. Utallige somre og ferier er tilbrakt der, og for en stund tilbake overtok hun hytta etter foreldrene sine. Der finner hun stillhet og ro, natur og turmuligheter, i tillegg til bær fra hyttehagen og fisk fra hav og vann.

- Jeg er avhengig av naturen. Jeg trenger den for å koble ut tøffe ting i livet mitt, forteller Kate-Marita.

Hun jobber som sykepleier på natt ved psykose-
enheten ved Nordlandssykehusets avdeling for psykiatri.

55-åringen går med raske steg oppover grusveien mot Sildhopvatnet. Solen varmer i nakken og etter hvert svinger vi inn på en rødmerket sti.

Vi er på vei til Kollen, et av Kate-Marita sine favorittsteder når hun er på hytta. Hun kan gjerne ta med frokosten dit, og kaffekoppen er alltid med. Paradiset, kaller hun det.

- Jeg er pårørende til en dement mor, og det har vært tøft å se henne visne bort. Naturen har betydd mye for meg i denne prosessen. Da flyr tankene, og jeg har mange ganger grått, sier hun.

Vi kommer ut av skogen og opp på Kollen. Berget er nesten bart, med unntak av flekker med gress, lyng, små busker og fjellbjørker. Her og der har vannet samlet seg i dammer og pytter, og når den lille brisen stilner, ligger vannspeilene som perler på rad. Selv om man ikke er så høyt oppe, er utsikten formidabel.

- Se så fint det er her nå! Dette er hjerneføde, sier hun.

Kate-Marita er snar med å finne fram mobiltelefonen sin for å knipse bilder. Hun setter seg ned på huk for å fange speilbildet av Litjeidtind, det karakteristiske fjellet man ser på andre siden av bukta.

Instagramkontoen @katemaritas har over 6.000 følgere. Der legger hun ut bilder fra turer hun er på. Lange turer, korte turer, til fjelltopper, strender og vann. Fra solnedganger, bål, fisking og skitur.

Ofte er hun selv med på bildene, der hun hopper opp i lufta, står på hodet eller bare sitter med beina i kors og kaffekoppen ved siden av seg.

- Jeg har et ønske om at folk skal forstå hvilken terapi som er i naturen, og vil inspirere dem til å komme seg ut på tur, sier Kate-Marita.

Selv om hun gjerne går lange turer, brenner hun også for nærturene.

- Det viktigste er å få frisk luft. Man kan kjøre et sted og sette seg ved et vann. Det er selvsagt bra å få opp pulsen, men litt er bedre enn ingenting, mener hun.

«Norge er ikke skapt for å sitte på ræva», står det på den lilla t-skjorten hennes, og det er litt av budskapet hennes.

- De aller fleste føler seg bedre etter en tur ut, og man får overskudd av det, sier Kate-Marita.

Hun tror at det er en del som ikke tør å gå tur alene, men påpeker flere fordeler med det:

- Du kan gå hvor du vil og snu når du vil. Se på alt det fine som er rundt deg. Jeg kunne ønske flere hadde tatt seg tid til det.

For fem år siden tok hun noen livsviktige valg, og gikk blant annet fra å være B-menneske til A-menneske. Det var viktig for henne å både legge seg og stå opp lykkelig.

- Jeg har jobbet natt hele arbeidslivet, og etter at ungene var dratt på skolen, sov jeg lenge. Jeg innser at jeg har brukt utrolig mye tid på å sove bort fine øyeblikk. Jeg har fått et mye bedre liv etter at jeg begynte å få med meg dagen, forteller Kate-Marita.

Hun er også ute på tur så godt som hver dag. Uansett vær.

- Jeg husker en gang det blåste så mye da jeg gikk til Keiservarden at jeg pakket stein i sekken. Jeg elsker vær, og bryr meg ikke om det regner, sier hun.

Toppturinteressen ble vekket med konkurransen Ti på topp.

- Jeg er et ihuga konkurransemenneske, og det tok helt av fordi jeg ville vinne. Det ble for mye, så nå går jeg heller på de turene jeg vil når jeg vil.

Livet skifter, akkurat som de lette skyene som svever over oss der vi sitter på berget. Etter at hun begynte å bruke naturen effektivt, har hun funnet mer ro og tålmodighet.

- Naturen har vært en terapeut for meg og gjort meg trygg. Jeg er ikke mørkredd lenger, og kan godt gå alene.

Det er ikke alltid hun har vært like tøff, og forteller om en gang hun gråt sine modige tårer fordi hun trodde hun hadde gått seg vill.

Kate-Marita har registrert at kommunene legger opp psykiatrien forskjellig, og kunne ønske at flere brukte naturen.

- Mange er ute på tur, men ikke alle. Vi har godt av å bevege oss, og de fleste kjenner et velbehag ved det. Natur og opplevelser kan gjøre at vi bruker litt mindre medisin, mener hun.

Den sterke, lille damen er opptatt av å bruke tankene sine rett. Det som har vært, kan man ikke gjøre noe med. Alt man opplever, former en. Man lærer, og blir sterkere av den motgangen man møter.

- Jeg ser alltid muligheter i stedet for begrensninger. Det har hjulpet mye å være positiv, smiler hun.