Kalkulator på helse

Det er snakk om veldig mye penger som øremerkes til ulike prosjekt, og noen har grunn til å smile, mens andre fortviler.

I verdens rikeste land er det stadig større privat rikdom, og for de fleste vil ikke statsbudsjettets innhold gjøre den store forskjellen. En vanlig familie i dag har god råd. Så om en og annen avgift, enten det gjelder kjøtt, alkohol eller bolig stiger, vil vi fortsatt ha råd til å reise til Syden. For ikke å snakke om å kjøpe nye møbler, pusse opp og i tillegg ha rom for å spare litt på fond.

Vi er et privilegert folk, men problemet er at når man får for mye så er det så mye lettere å klage også. Jeg hører stadig folk som klager på det høye prisnivået på mat og bensin. Hvis de holder prisen på en norsk handlekurv eller en bensintank opp mot inntekten og så sammenligner den med andre land, så kommer vi også der godt ut.

Men man kan saktens undre seg over at man i verdens rikeste land ikke klarer å se enkeltmenneskene midt oppe i økonomidebatten. Er det bare jeg som synes det er rart når man snakker om underskudd i helseforetakene, sykehjemmene og i andre helseinstitusjoner?

Går det an å regne på alt nå til dags? Er ikke pleie og omsorg for alle som bor her i landet den største selvfølge. Blir det rett når man bruker kalkulator når man skal sende helsepersonell ut på avdelingene eller på hjemmebesøk? For meg virker det hele svært underlig.

Først må man se på hvilke behov som må dekkes, deretter kommer regnestykket. At man parallelt ser etter stadig smartere løsninger skulle blott bare mangle.

Vi hører stadig om svært presset helsepersonell som har dårlig samvittighet for ikke å gjøre en god nok jobb. Det kan vi som nasjon ikke være bekjent av. Vi har ressurser nok, vi har mange i deltidsstillinger som ønsker å jobbe full tid, og vi vet at behovene for omsorg stiger i årene som kommer.

Jeg frykter at det blir tøffe tider, dersom man ikke investerer mer penger og tid på en viktig sektor som helse, pleie og omsorg.

Hvis vi lever lenge nok vil vi alle få behov for disse tjenestene. Vi vet at snittalderen øker og at det blir stadig flere eldre. Hva skal vi gjør med det? Jeg tror vi bør verdsette all den gode jobben som gjøres i dag, men samtidig gi et signal om at man skal trappe opp satsingen slik at eldre og pleietrengende opplever verdighet og respekt.

Vi har råd til et skikkelig løft, og samtidig handler dette ikke bare om penger, men minst like mye om vilje. Mitt håp er at politikerne skal legge vekk kalkulatoren i enkelte saker og følge hjertet. Det er smart å investere i folk, helt fra barnehagen, skolen og til de eldste innbyggerne.

Nå høres det ut som om jeg svartmaler bildet. Det var ikke meningen. For oppi det hele finnes det mange historier som forteller om folk som får god hjelp og om god og verdig pleie.

Mediene er flinke til å finne de mørke sidene. Håpet er at vi skal få en så god omsorg for den enkelte at mediene ikke greier å finne de dystre historiene. La oss vise omverdenen hva som er virkelig viktig.

Gi oss et løft, ta enkeltmennesket på alvor og la folk som vil jobbe få lov å jobbe. Det er et faktum at folk vil bli sett. La folk bli sett og hørt, og la de få den respekt og verdighet de fortjener.

Jeg har ikke rukket å sette meg inn i statsbudsjettet ennå. Kanskje finner jeg noe som gir grunn til optimisme for folk. Og da snakker jeg ikke om avgifter på bensin.