Jul med dobbeltmoral

Det lider imot jul. Vi er midt i den «hardaste ria» for å få alle julegavene i hus. Det er en prøvelse for en lidenskapelig shopper på amatørnivå.

Jeg har alltid hatt et problem når det gjelder å begrense meg. Fordi jeg gjerne vil gi mest mulig til flest mulig. Det kan fort bli dyrt når jeg har fem søsken og tretten tanteunger. Og søstera mi bør helst få noe fra Dior. Broren min skal få den fineste sjokoladen som finnes.

For ikke å glemme mamma, som jeg synes fortjener å få hele verden. Så jeg passerer nattkjoler, bøker, gensere og fine badeoljer og lider valgets kval.

Jeg er fristet til å laste hele ønskelista i handlevogna. Selv om jeg innerst inne vet at mamma er like nøysom som Mor Theresa.

Jeg ender i stedet opp med en kaffelatte med kanel i takeaway-kopp. Til meg selv, altså. Meg selv, ja. Mens jeg drikker den søte, lysebrune drikken ramler en tanke inn i hodet mitt som gjør meg skamfull.

For tenk hvis den store gavehaugen bare tilfaller ungene.

Så det er ikke fritt for at jeg ser etter noe nytt og lekkert til meg selv, samtidig som jeg konsentrerer meg om å finne noe til min syvåring.

Det er når jeg står midt oppi valget mellom ei legoborg og en racerbilbane at jeg ser bokstavene lyse mot meg.

«Gi en annerledes julegave», «Støtt Frelsesarmeen», «Gi bort ei høne» og lignende oppfordringer får den julestressede hjernen min til å gå i stå. Jeg fikler etter betalingskortet og begynner å lure på om jeg kanskje skulle gå og bytte inn den dyre kremen eller den fine blusen.

Impulsiv? Ja. Lett å påvirke? Absolutt. Jeg ser den.

Det er dessverre ingen trøst.

Det er nemlig et alvorlig problem at vi nordmenn er blant de største forbrukerne i hele verden. Heldigvis er vi ganske flinke til å støtte gode formål i tillegg til å fråtse i gaver og kjøttmat. Gjør vi dette for å føle at vi skal fortjene alle tingene rundt oss?

Uansett er det et tankekors at det nesten bare er i jula vi legger oss i selen for å gjøre noe ekstra for andre. For de eldre og ensomme, for uteliggere og narkomane. Kanskje dette var noe vi skulle være flinkere til å gjøre hele året gjennom? For det er ikke bare i desember at folk sitter alene.

Ifølge en forskningsrapport publisert på regjeringens nettside er vi nordmenn helt i tet i Europa når det gjelder å bruke penger på netthandel. De mest populære varene er film og musikk, bøker og magasiner, programvare, hotellbestilling og reiser, viser undersøkelsen som er gjort av EU-kommisjonen.

Spesielt miljøbevisste er vi derimot ikke.

Mens 29 prosent av folk i EU-land sier at de tar miljøhensyn når de skal ta forbrukervalg, er det bare 24 prosent av nordmennene som gjør det samme. Vi er forresten det folkeslaget som reiser mest med fly, og vil gjerne ta opp olja vår så fort vi kan.

Også på dette området benytter vi sjansen til å betale oss bort ifra den dårlige samvittigheten. Vi kjøper nemlig klimakvoter.

For det er ikke spesielt lønnsomt å være miljøvennlig. Heller ikke å handle økologisk eller å vise omsorg. Og den stakkars handelsstanden må lide hvis vi begynner å følge miljøvennlige trender som å handle på bruktbutikk.

Men det nytter nok ikke for meg å komme med noen moralsk oppfordring på dette området. På den ene siden er jeg nokså inhabil. På den andre siden er vi tutet ørene fulle av «Fairy tale of New York».
Vi ser visst ikke nøden for bare tiggende rumenere.

Og vi ser ikke granskogen for bare glitrende juletrær.