- Jeg kjenner både på redsel og frykt

FAUSKE/SALTDAL: - Jeg føler både på redselen og frykten, men vet at det sammen med mot er en god kombinasjon, sier Christine om den store happeningen dette året.

Lørdag i Alta sentrum går startskuddet for Finnmarksløpet med Christine bak på sleden med åtte veltrente hunder foran. Hun skal legge 52 mil bak seg og konkurrerer med i en klasse med 80 deltagere.

- Målet er å bli beste rookie, sier Christine, som er en av 42 debutanter i klassen.

Som 12-åring

Christine fikk som 12-åring oppleve Finnmarksløpet på nært hold, og det satte sine spor og sådde et frø.

- I barndommen min var Finnmarksløpet den ultimate prøvelsen for de store, og i mine barndomsøyne, overmenneskelige hundekjørerne. Jeg husker helten min Sven Engholm, og jeg husker til og med klærne han hadde på seg tidlig på 90-tallet, da jeg fikk være med tanta mi som studerte i Alta, og se løpet.

Mamma er med

Christine og makker Leif Wilhelmsen satte kursen nordover onsdag kveld. Da ventet en lang kjøretur, samt avlevering av en hund på veien. Mamma Inger Ellen Eftevand Orvin skal også være handler, og kommer med fly til Alta fredag.

- Det er veldig godt å ha mamma med som handler. Hun er en god støtte for meg.

Sønnen Gustav (7) blir værende igjen hos en tante. Kanskje får han være med til neste år.

- Han er veldig flink med hundene, og er til hjelp når vi er ute og trener. Han kan for eksempel løpe fram og ordne opp på krøll på ei line, og vi har veldig fine samtaler når vi holder på med hundene.

Mye løping

Det varsles om greie værforhold, lite nedbør og vind og temperaturer på rundt 10-15 minusgrader. Finnmarksløpet er blitt forlenget med ti mil fra 42 til 52.

- Etter vi la kjøreplanen sist helg så ble jeg litt roligere, men det er alltid mye som skal ordnes, pakkes og forberede de siste dagene før et løp, sponsornavn skal påklistres slede og klær, og det blir mye løping i mellom.

I tillegg har hun en jobb å skjøtte, en sønn på syv år, samt en masteroppgave å jobbe med. Hver helg og ferie tilbringer hun i Junkerdal, hvor hun leier husrom hos makkeren.

Hundebytte

En hund er byttet ut i fra det spannet vi hadde på Femundsløpet. Vi har byttet ut ei tispe med løpetid med Nelson, sønnen til Frøken Karlsson og Spike. En plugg på 33 kilo, som har vært plaget med ei låsing i bekkenet. Men det fikk en spansk veterinær løst opp i på Femundsløpet. Han debuterer i løpssammenheng.

- Vi har fått trent godt etter Femundsløpet, og gjort unna en del 10-milsturer. Til sammen cirka en 70 mil så hundene og jeg er i god form.

I høst har de trent litt annerledes enn tidligere og konsentrert oss mer om restitusjon og mer kvalitet i treningen.

Langsiktig

Christine Karijord ser ikke for seg at hun kommer til å slutte med hundekjøring. I løpet av fire år har hun lært mye, fått mange naturopplevelser og båndene til hundene blir nærere og nærere. Det blir det resultater av, og hun lærer stadig noe nytt.

- Jeg tror rett og slett livet med de som bor i hundegården gjør meg til et mer ekte menneske, sier fauskejenta, som også skal kjøre Finnmarksløpet til neste år.

- Jeg har lyst til å fortsette med denne sporten og hundene betyr enormt mye for meg. Og gir meg i tillegg økt livskvalitet gjennom jobbing mot mål og fantastiske opplevelser.