- Jeg kan nesten si at yrkeslivet er oppskrytt

For de som ikke kjenner deg, hvem er Heidi Zakariassen?

- Jeg er foldværing, mamma, bestemor og søster. Nå er jeg også pensjonist med den friheten det gir. Jeg kan nesten si at yrkeslivet er oppskrytt.

Hva er du opptatt av for tiden?

- I perioder er jeg veldig opptatt av arbeid med årboka og skriving. Til denne boka har jeg skrevet to store, tunge artikler som har tatt mye tid om historielagets 50-årsjubileum og redningsforeninga på Kvarv som var 70 år.

Du er en av de som arbeider med årboka for Sørfold – hvorfor ble du med på det?

- Det var Torfinn Zakariassen som spurte meg om å bli med, og jeg svarte at når han var med så kunne jeg også bli med. Jeg fortsatte selv om han sluttet, og trives med arbeidet. Det er mange gode diskusjoner, både faglige, språkfaglige og etiske. Det er fint å være med på å levere et produkt som er det beste vi får til, og kjenne at nå har jeg ytt det jeg kan. Det er helt utrolig at vi klarer å levere ei bok på et halvt år, og det er takket være alle de som er med. Jeg er utrolig takknemlig for å bli med og for at folk bidrar slik at vi kan produsere boka.

Din mor Marie Zakariassen var en sentral person i lokalhistorielaget store deler av livet. Er du arvelig belastet?

- Ja det vil jeg si, jeg har nok blitt påvirka av hennes engasjement. Hun var en motor i redningsforeningen før hun ble med i historielaget. Da hun ble leder for historielaget var det også kort vei fra idé til handling. Hun fikk gjort ting, og var opptatt av saken - ikke å ta æren for det som ble gjort. Det tror jeg også jeg har blitt smittet av.

Skriver du eller har du skrevet andre tekster enn artikler til årboka?

- Jeg har egentlig skrevet hele livet. Da jeg ryddet hjemme, fant jeg en avis jeg hadde laget sammen med noen flere da jeg var 11-12 år. Ellers har jeg skrevet både dikt, skuespill og mange forskjellige tekster. Jeg holder på å lage meg et skrive- og syrom hjemme der pcen står klar.

Hva driver du ellers med om dagen?

- Jeg sa at når jeg blir pensjonist, så skal jeg bli bonde. Jeg er veldig glad i dyrke ting, som potet, gulrot, kålrabi, løk, purre og urter. Jeg plukker mye bær og sanker frø. Som pensjonist har jeg mer tid til å ta vare på huset og være sammen med familien. Jeg har pendlet fra Aspenes til Fauske i flere år, så det er godt å slippe å kjøre noe sted. På sommeren er jeg for øvrig mye ut med snekka mi, Morild.

Hva har du arbeidet med tidligere?

- Jeg fikk jobb i Fauna KF i 2008, og da kom jeg flyttende fra Oslo. Før det har jeg jobba både i skolen, i Posten og på barnebolig. Etter å ha tatt en master i 2007 i samfunnsvitenskap med hovedfelt innenfor kultur og identitet, fikk jeg tilbud om jobben på Fauske. Da fikk jeg jobbe med verdens beste oppdrag - å legge til rette for å rydde turstier og møteplasser i skogen. Etter hvert jobbet jeg mer med etablerere og -opplæring, og det syntes jeg var veldig gøy.

Hvilke fritidsinteresser har du?

- Møteplasser finnes nesten ikke lenger, og og siden jeg bor alene med en hund og to katter må jeg gjøre noe for å være sosial. For å treffe naboen begynte jeg å gå på møtene til redningsforeningen. Det er veldig hyggelig, og vi møtes jevnlig. Jeg har også meldt meg inn i kystlaget i Saltdal, siden jeg har et nært forhold til kystkultur og skøyte. Skøyta er et symbol for den kulturen vi hadde her og er delvis smuldra opp. Jeg sitter ellers i styret til Kjelvikspillet, og så har jeg begynt å gå på møtene til husflidslaget på nordsia.

Hvordan kobler du best av?

- Ved å fær på havet og å gå i bærskogen eller holde på med noe annet ute. Og ved å være i lag med familien.

Hvor trives du best i Indre Salten?

- På fjorden eller øverst på fjellet. Jeg er nært knyttet til naturen.

Hva savner du av tilbud der du bor?

- Jeg savner et kollektivtilbud.

Hva engasjerer deg?

- Verden. Alt det som skjer nå, uansett om det er uro og ufred eller klimaendringer. Det synes jeg er heftige greier. Jeg tror ikke vi aner hva vi går til, hvis ikke vi klarer å bremse. Bærekraft er blitt et svadaord. Bærekraft må koste noe, folk gir ikke frivillig avklall på godene sine. Samtidig må vi ikke glemme at vi har mye å være takknemlig for.

Hva gjør deg glad?

- Først og fremst barnebarna! Og å være i lag med familien.

Hva gjør deg sint?

- Urett og folk som er kunnskapsløs og påståelig.

Hva gleder du deg til nå?

- Jeg gleder meg til å få ferdig arbeidsrommet mitt, og til å ordne til jul og være i lag med familien.