- Jeg har fått et mye bedre liv

SULITJELMA: - Det er mye kritikk av helsevesenet når noe er galt. Jeg har lyst til å fortelle om hvor fantastiske de er, sier Lena.

Hun sitter i sofaen hjemme og er på mange måter det klassiske bildet på ”Men du ser jo ikke syk ut...”

Frisk, opplagt og blid som ei sol tar hun imot besøk, og serverer kaffe mens hunden Trixi hilser på journalisten.

De gode hjelperne

Etter at hun fikk diagnosen bipolar har hun fått god hjelp, og hun trekker fram både klinisk konsulent Merethe Skjevik og overlege Tore Solheim ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) på Fauske og også fastlegen sin.

I mange år gikk Lena gjennom perioder der hun hadde enorm energi og alt i verden var mulig å gjøre, men også dager med depresjon.

Tenkte ikke på det

- Jeg sov lite, malte huset to ganger uten stress. Jeg klarte alt, men nedturene kom alltid. Noen ganger var det nok å bare komme gjennom dagen, få gitt datteren min Tea mat og få henne på skolen, sier Lena.

- Mamma sier at alt startet da jeg var fem år. Det var opp- og nedturer. Selv tenkte jeg aldri over det. Jeg var kanskje ikke lik alle andre, men jeg var som jeg var, sier hun videre.

Det er folk som har sagt ”Lena, du må jo ha ADHD”, uten at hun har tenkt spesielt mye på det opp gjennom årene.

Holdt ikke tritt

Da hun for et par år siden fikk kjæreste, to bonusunger som hun er kjempeglad i, samt en stadig voksende sirkel med tanteunger og det hele, følte hun at hun ikke klarte å holde tritt lenger.

- De gode periodene ble kortere. Jeg ble oftere lei meg, og angsten kom krypende. Heldigvis har jeg ei god venninne som ga klar beskjed om at jeg trengte hjelp og beordret meg til legen.

Ville trekke seg

I april 2021 ble hun henvist til VOP med angst, søvnvansker og tankekjør.

- Jeg var så sliten da at jeg tenkte at alt som kan hjelpe var bra. Jeg hadde blitt testet for hvor deprimert jeg var, og om det var fare for at jeg for eksempel kunne komme til å avslutte livet. Men jeg har datteren min, Tea, så det ville aldri blitt aktuelt, slår hun fast.

- Men jeg holdt på å ikke dra til første timen, og prøvde å innbille meg at jeg bare var sliten, men nevnte venninne sørget for å få meg inn til Merethe Skjevik.

- Har nok vært fæl

Der slo hun fort fast at hennes frykt var ubegrunnet.

- Vi ble kjent med hverandre og hadde gode samtaler, ikke det jeg fryktet skulle være et slags avhør, sier Lena takknemlig.

Flere av hennes nærmeste har vært med på samtaler og det har vært flere sterke øyeblikk - som alle har bidratt til å gjøre ting bedre.

- Jeg har nok hatt mye sinne og frustrasjon overfor for eksempel mamma opp gjennom livet, og jeg har nok vært fæl noen ganger. Det hadde jeg dårlig samvittighet for, men det er mye bedre nå, fortsetter hun.

- Fantastiske folk

Lena forteller sin historie både av takknemlighet for hjelpen hun har fått, og for å få fram viktigheten av å be om hjelp.

- Hjelpen er tilgjengelig og det er fantastiske folk man har i ryggen. Merethe har sagt at jeg kan ringe uansett, men spesielt i starten prøvde jeg å ikke gjøre det uten at det var helt avgjørende. Vi har hatt noen gode telefonsamtaler, og hun er veldig flink til ikke gjøre ting skummelt, sier Lena.

Etter 20 behandlingstimer avsluttet de etter at Lena svarte ”Nei, det går fint” på Merethe sitt spørsmål om hun trengte henne mer.

Tar medisin

Nå tar hun medisin to ganger om dagen. Den fjerne både toppene og bunnene hennes.

- Nå blir jeg ikke overhyper lenger og tar på meg altfor mye, og får heller ikke de store krisene. Tidligere ble det nok en og annen løgn for å hjelpe meg selv, men nå mer det full ærlighet, sier Lena fornøyd.

Alle rundt henne har backet henne solid gjennom prosessen.

- De merker forandringen de og. Jeg er enklere å ha med å gjøre for både meg selv og dem, flirer hun.

Bedre for alle

- Jeg elsker alle som har hjulpet meg og de som hjelper meg i hverdagen. De passer på at jeg har det bra og jeg har vært heldig med hvem jeg har rundt meg. De har taklet meg i de vanskelige periodene, så de blir forhåpentligvis der framover også. Hele livet mitt er blitt lettere og det har det nok for dem også, tror hun.

Nå er hun altså på medisin og den skal følge henne livet ut.

- I alle fall så lenge den har så god effekt som nå. Jeg har heller ikke merket noen bivirkninger.

- Taklet det godt

Da Lena gikk til legen i 2018 var det krisemaksimering, hjertebank og lite søvn. De normale periodene var få.

- Men det har aldri vært bekymring for Tea hos de jeg har gått til. Tilbakemeldingene er at hun hele veien har hatt sunne oppvekstvilkår, sier hun om datteren som hun mener har taklet situasjonen veldig godt.

Tea på snart 12 år gir selv uttrykk for at hun er veldig glad for at mamma nå har det bedre.

De har det fint nå, og slik håper de det alltid skal være. Og Lena vet at om det skulle butte imot litt i framtiden, så står hennes beste hjelpere klare.