- Jeg ante ikke hva som ventet

SØRFOLD/ TRENTO: Kameratgjengen fra Mørsvikbotn ville ha en utfordring å jobbe fram mot gjennom høsten. De trente seg gjennom den mørkeste tida, med selveste Marcialonga som mål i det fjerne.

7.500 deltok

Før helga kunne Kenn Arntsen (49) sette seg på et fullt charterfly fullt av skiløpere fra Bodø til Italia. Med seg hadde han treningskompisene Ronny Tangen og Morten Johansen som begge er i førtiårene, og Terje Andersen som har fylt 60.

Det syv mil lange turrennet går hvert år den siste søndagen i januar i provinsen Trento i Italia, i år gikk rennet for 45. gang, og 7.500 løpere fra hele verden deltok.

For første gang

Morten Johansen og Kenn Arntsen gikk rennet for aller første gang.

- Ingen av oss vært med på noe sånt som dette før, sier Kenn, som har trent i forkant, men som for de fleste inneholdt hverdagen hans også andre elementer, slik at treningen ikke alltid fikk førsteprioritet.

- Morten og de to andre hadde trent ganske hardt. Jeg har trent litt, men ikke på det nivået, jeg trente så mye som jeg hadde tid til, sier Kenn til Saltenposten etter rennet.

Teknikktrening

Kenn Arntsen forteller at han har trent sammen med en gruppe på Stamina.

- De har et gjeng som de samler i grupper og har teknikktrening, med samlinger i Sulis og Bodømarka.

Da de endelig kom fram til Italia, var det til solskinn og tre-fire kuldegrader, med andre ord ganske perfekt.

Monsterbakke

- Hvordan var det å gå syv mil, ble det tungt?

- Jeg syns det var tungt, og visste ikke hva jeg gikk i møte, sier Kenn.

Temperaturen vekslet fra minus fire til seks-sju grader, dermed var føret en liten utfordring.

Kenn syntes det var stas å passere Val de Fiemme og selveste Monsterbakken, selv om de ikke gikk opp der. Rennet avsluttet imidlertid med en motbakke på 2,7 kilometer.

- For alle oss ble det nesten som en liten monsterbakke, sier Kenn Arntsen.

- God følelse

Selv om han ikke hadde trent så mye som kan kunne ønsket, opplevde Kenn å være i rimelig god form og tok den tida han trengte.

- Hvor lang tid brukte du?

- Seks timer og 28 minutter. Den beste av oss fire gikk på 4.28.

Kenn forteller at det var helt greit å nå målområdet etter kilometervis med oppoverbakke.

- Var det en god følelse?

- Ja faktisk, jeg trodde man skulle være mer stiv og støl når man gikk i mål, men det var en veldig ok følelse.