Investerte i helsa

FAUSKE: Høsten 2009 kunne bøndene på gården Leivset nedre ta i bruk et splitter nytt fjøs på rundt 900 kvadratmeter. Et fjøs med løsdrift og en topp moderne melkerobot.

8,5 millioner kroner kostet investeringen, men i valget mellom å avvikle og å utvikle, så valgte paret i 50-årene å satse friskt.

Vil holde på lenger

Etter at de tok i bruk nyfjøset, har de fått en ny hverdag.

- Vi har mindre tungt fysisk arbeid, og helsa har blitt bedre. Det har nok gjort at vi vil holde på mye lenger og mer aktivt enn vi først hadde tenkt, sier Ole Martin Pettersen.

Da Saltenposten intervjuet paret for fem år siden, klaget Kirsti på knirkende knær.

- Det var vel jeg som var mest plaga med knærne før, men nå går det veldig bra. Det er ikke så lurt at jeg går på fjellturer, men ellers funker de forbausende bra, forteller Ellingsen.

Jobber like mye

Selv om nytt fjøs og melkerobot har gjort hverdagen enklere, jobber de ikke noe mindre.

- Vi kan stelle dobbelt så mange dyr som vi gjorde før, sier Kirsti.

Før de fikk melkeroboten måtte de bøye seg 250-300 ganger daglig i forbindelse med melkinga. Nå gjør roboten jobben, og de kan følge med på datamaskinen at alt er i orden.

- Slitasjen på helsa har helt klart blitt mindre, og det var det som var intensjonen, slår Ole Martin fast.

Bra for dyrene

I tillegg til at bøndene har fått bedre helse, ser de at dyra trives bedre og holder seg friskere.

- Vi har for eksempel hatt jurbetennelse på i gjennomsnitt under ei ku i året, og det er lite, sier Ole Martin fornøyd.

Dessuten er kyrne mye roligere enn før da de stod på bås. Nå bryr de seg ikke om at noen kommer inn døra, for de forbinder det ikke med fôring.

- Vi gjør rent hos dem to ganger om dagen, og jeg ser at de har blitt mye mer tam. Det er trivelig, synes han.

Ekstra hender

Parallelt med at de har økt dyreflokken og produksjonen, må de skaffe til veie mer fôr, og håndtere mer møkk.

- Vi produserer alt grovfôret selv, men det tar tid og er dyrt å få rett utstyr på plass, sier bøndene.

Heldigvis har de Svein Roger Bådsvik fast ansatt i en deltidsstilling, slik at de får fri annenhver helg, og har mulighet til ekstra hjelp ellers også.

I tillegg har en del skoleelever fra maskinførerlinja ved Fauske videregående hatt ekstrajobb på gården, og det kommer godt med når det er mye som skal transporteres.

Ville satse

Det er ingen tvil om at utbygginga var et stort løft for gården, også økonomisk.

- Vi hadde ikke noe valg egentlig. Det ville ikke lønne seg å renovere den gamle fjøsen når vi ikke kunne ha utvidet drifta. Vi måtte enten utvikle eller avvikle, og vi ville fortsette, forteller Kirsti.

Det var mange som mente at det de gjorde ikke var så lurt, at det var tullete gjort og at de var altfor gamle for den satsingen.

Tøft økonomisk

- Det har vært tøft økonomisk, og det krever god styring og et godt forhold til banken. Vi har fått god hjelp både av Sparebanken og plan
æring i Fauske kommune, sier Ole Martin.

De anbefaler ikke unge bønder uten særlig erfaring å ta en slik investering. Da er det bedre at de godt voksne gjør det, og at yngre krefter kan overta senere.

Nye drivere

Når det gjelder framtida for gården, er de positive.

- Vi ser ikke for oss at ikke gården skal bli drevet videre, men det er tvilsomt at det blir et av våre barn som gjør det, sier Ole Martin.

Selv om de vil drive noen år ennå, vil de allerede i 2015 starte en prosess med å finne noen som kan overta drifta.

Større melkekvote

I 2015 har de utvidet melkekvota til 550.000 liter.

- Det er den nye regjeringa som har gitt oss muligheten til å øke melkekvota, men vi må fortsatt leie kvote, forklarer Ole Martin.

I 2014 produserte de mer enn kvota på 400.000, men den ekstra melka de leverte får de ikke betalt noe for.

Nytt prosjekt

Det er for tiden over 70 kyr på gården, derav om lag 60 melkekyr til enhver tid. I tillegg har de 70 ungdyr fra 0 til 2 år. Etter at de tok i bruk den nye delen, har de bygget den eldste delen av gammelfjøset om til løsdrift for kalvene. Neste skritt er å bygge om mellomdelen til løsdrift. Der står det fortsatt noen dyr på bås.

- I ettertid ser vi at vi kanskje burde ha tatt renoveringa av gammelfjøsen som en del av nybygginga. Byggeperioden er slitsom og belastende, ikke minst økonomisk. Da vil man gjerne ha en pause fra det etterpå i stedet for å begynne på et nytt prosjekt, sier Kirsti.