Ingers hverdags-filosofi

FAUSKE: - Jeg skriver hver dag, men noen dager forbedrer jeg på noe jeg har skrevet tidligere, sier den solbrune damen som snart fyller 67 år.

Det er ikke så lenge siden hun og mannen kom hjem fra Kanariøyene.

Vi sitter ved kjøkkenbordet og foran seg har Inger en bunke med dikt som hun har skrevet ut i fra bloggen sin. Vegg i vegg ligger kontoret, hvor diktene blir til.

- Jeg kan notere ned stikkord om vi er ute og reiser, men det er først når jeg setter meg ned ved pc-en at diktene tar form.

Hun deler diktene sine på bloggen roligglede.com og på Facebook.

Om livet

Inger serverer nystekte vafler med rømme og syltetøy, og jeg ber henne også lese et par av diktene høyt. De er nemlig skrevet på dialekt, og det er flott å høre på henne.

- Jeg får ikke til å skrive på bokmål, men jeg har prøvd å skrive på nynorsk, men mest bruker jeg mitt eget språk. Det blir det rette.

Inger skriver om hvordan hun oppfatter livet og de nære ting. Folk kjenner seg igjen i det.

- Jeg er lik folk flest, og vi bærer på mye av de samme.

Lærer-takk

Inger har alltid vært samfunnsengasjert, og har en bakgrunn som politiker og varaordfører i Sørfold på 70-80-tallet. Men når hun skriver om det som skjer rundt oss, så blir det mindre tilbakemeldinger.

- Jeg savner egentlig de store røstene som turte å si i fra, slik som Øverland.

Selv var det da hun gikk på realskolen at hun virkelig fikk vekt interessen for lyrikk, i norsktimene.

- Det var norsklæreren vår Bodil Paulsens fortjeneste, og jeg har selv sagt det til henne hvor mye hun har påvirket meg.

Liten i

Diktene undertegnes gjerne med inger e. Solem, og gjerne parantes rundt. Altså liten i fornavnet. E-en står for Elisabeth. Inger har kastet mye av det hun har skrevet opp gjennom årene. Hun synes ikke det har vært bra nok. Og hun angrer heller ikke på at skribleriene er gått i søpla. Det forklarer den lille i-en. Hun har vært usikker på om skriveriene er egentlig bra nok.

Demens

Men for vel to år tilbake fikk Inger mot nok til å gi ut heftet «Når minnet forsvinner». Her er flere små uavhengige tekster om demens. De er både morsomme, vemodige og realistiske. Mannen Tore bidro også i heftet vakre naturfoto.

- Jeg fikk så gode tilbakemeldinger, og Fauske videregående kjøpte inn et helt klassesett. Det ga meg mot til å fortsette.

For å forstå

Nå ligger det bortimot 100 dikt på bloggen hennes, og nesten daglig deles det dikt eller refleksjoner på Facebook. Selv om hun blir oppfordret til å gi ut diktene i innbundet form, så vet hun ikke om hun vil gjøre det. Det er kostbart.

Inger er generelt opptatt av litteratur, og akkurat nå er det bøker fra Østen som gjelder.

- Jeg har et behov for å lære om andre kulturer og synes det er interessant. Jeg har forresten syriske naboer som leier av en dame som er i fra Irak. Jeg kunne ikke hatt bedre naboer. Da jeg brakk armen, kom hun som er i fra Irak og vasket hos meg, og den syriske familien kommer rett som det er innom med varm mat.

Bare hobby

I yrkeslivet har Inger gjort diverse, og det var kontor og administrasjon som ble hennes yrkesvalg. Hun har blant annet jobbet i bank i Sørfold, i Nav på Fauske og hos Fylkesmannen hvor hun var inspektør for Sivilforsvaret. Nå er det noen år siden hun trådte ut av arbeidslivet.

Skrivingen har hele tiden vært med henne på veien. Men det er ikke den eneste hun holder på med.

- Men jeg liker ikke å skryte, så det andre det trenger vi ikke å snakke om nå.