Ikke glem å rose

Det er lett å reagere når noen gjøre feil, når de oppfører seg dårlig, eller når man er misfornøyd med noe.

Det er som om kjeft, klaging og syting sitter mye løsere enn det motsatte, i alle fall er det mitt inntrykk.

«For hver gang du gir en negativ beskjed til barnet ditt, skal den ha fem positive», hørte jeg på et kurs for noen år siden. Om ikke ordrett, så var det i alle fall omtrent slik budskapet var.

Hvis et barn har en negativ atferd, kan det fort bli mange negative eller korrigerende tilbakemeldinger. «Ikke gjør ditt, ikke gjør datt». «Hvor mange ganger skal jeg si at...»
Oppi alt dette kan det være vanskelig å finne de positive tingene man kan gi ros for, men det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Noen ganger kan det være så enkle ting som at en jakke henges opp eller at en kopp settes i oppvaskmaskinen.

Selvfølgelige handlinger, men med litt ros kan det bli en positiv spiral. «Takk for at du rydder opp etter deg». Så enkelt å si.

I stedet for å si hva barnet ikke skal gjøre, kan man heller forklare hva man ønsker at det skal gjøre. Og ved å rose det man synes er bra, vil barnet - eller personen - gjerne fortsette med det.

Da jeg deltok på dette kurset, ble jeg mye mer obs på min egen bruk av ros. Jeg ble flinkere til å se handlinger og ting som var bra, og jeg ble flinkere til å gi uttrykk for at jeg satte pris på det som ble gjort.

Et annet poeng innenfor det samme temaet er å rose på riktig måte. Å si «så flink du er» er egentlig ganske intetsigende. Hva er det man er flink til egentlig?

«Så flink du er til å sette deg ned med leksene med én gang du kommer hjem» eller «Så flink du er til å tegne blomster» gir jo en mer tydelig tilbakemelding om hva man er fornøyd med og vil gi skryt for.
Hvordan reagerer du selv på ros?

Jeg vet at ikke alle er like flink til å takle det. Man blir nesten litt flau, og vet kanskje ikke hva man skal si tilbake. Unnskylder seg litt og snakker kanskje ned seg selv.

Men innerst inne tror jeg alle blir glad for å få et rosende ord eller to. Det kan være det som skal til for å gjøre dagen bedre, og det kan gi motivasjon og inspirasjon.

Som hesteeier er jeg ganske bevisst på det å gi ros. Hvis man ikke roser dyret, hvordan skal det da vite at det gjør rett?

Noen ganger kan jeg merke at det er som om hesten blir enda mer ivrig og positiv til å jobbe når den får ros. Når den humrer til meg når jeg kommer ut til den, får det meg til å tro at jeg må ha gjort noe riktig. Hvis den ikke bare forbinder meg med mat da...

Jeg har vært vitne til både heste- og hundeeiere som ikke er noe flink til å rose dyrene sine. Det synes jeg er trasig.

Å se at hunden legger seg ned, setter seg eller holder seg i ro slik den får beskjed om, uten at den får noe tegn på at den har gjort riktig, det synes jeg er rart. Men kanskje er det vanlig å gjøre det slik?

Jeg er sikker på at vi alle kan bli flinkere til å gi ros til de som er rundt oss. Uansett om det er til naboen som har et flott blomsterbed, til barnet som har ryddet opp lekene sine, eller det er til kollegaen som har gjort et flott arbeid, så varmer det med noen gode ord.
PS: Rosen bør være fortjent og ærlig. Og så virker den ekstra godt når andre hører på.