- Idretten gir rom for å lykkes

VALNESFJORD: Torsdag var hun med på seminar om temaet i Valnesfjord.

Skarstein deltok for Norge i langrennspigging i Sotsji i vinter og satser mot sommer OL i Rio i 2016, da i roing der hun allerede har VM-sølv.

Hun ble lam fra livet og ned etter en operasjon for fem år siden, eller som hun selv sier det;

- Det er fem år siden jeg endra ganglaget.

- Idretten viktig

25-åring er en engasjert humørspreder og toppidrettsutøver.

- Idrett er et viktig rom for å lykkes og for å feile. For mange funksjonshemmede er det et fristed, sier hun.

Da Skarstein lå på sykehuset i seks måneder snakket alle om det som ikke var i orden.
- Men da jeg kom til Beitostølen for behandling var det mer «Jaha, du kan ikke gå på ski, så da får du pigge». Fokuset var flyttet fra det jeg ikke kunne til det jeg kunne, sier hun.

Mye å lære

Hun mener mange områder har noe å lære av det å heller identifisere det som er en ressurs hos folk, ikke begrensningene.

- Ulike folk har ulike kvaliteter og når disse utfyller hverandre så blir laget bra. Og idrett er bra for oss alle, fortsetter hun.

I 1980 skulle Russland arrangere Paralympics, men siden de ikke hadde noen funksjonshemmede som drev idrett, ble det arrangert i Nederland. I Sotsji var russerne beste nasjon.

Endret samfunnet

- Jeg vil at Norge gjør det samme. Russland endret samfunnet i forhold til funksjonshemmede. Det er min drøm at vi nå som vi har muligheten vrir samfunnet dit vi vil ha det. Vi kan vise verden hvordan det skal være når alle er med i idretten. Det er den riktige måten, sa hun og høstet stor applaus for sitt engasjerte og humørsmittende innlegg.

Ikke i mål

Generalsekretær i idrettsforbundet, Inge Andersen, sier at vi er gode, men ikke i mål.

- Vi har 20 mann i smørebussen OG smørebussen, mens det diskuteres om vi har penger til trener for de funksjonshemmede, sa han.

Han tror pilotprosjektet Arctivity ved Valnesfjord helsesportsenter kan bli sommerens svar på Ridderrennet, med aktivitet i en hel uke for 60 deltakere. Det skal i gang i 2015.

Et annet prosjekt som fikk gode tilbakemeldinger og ble møtt med interesse var «Treningskompis», som Anita Kivijärvii fra Alta kommune informerte om.

Det er et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune og idrettskretsen.

- En treningskompis er en støttekontakt og personlig assistent til fysisk aktivitet, motivasjon, kostholdsveiledning og slikt, sier hun.

Mange idretter

Alta satser på folkehelsearbeid og ser fysisk aktivitet for alle som både forebyggende og behandlende tiltak.

- De som er med prøver ut ulike treningsarenaer, og treningskompisen er med. Prosjektet er en kom i gang-hjelp som skal gjøre deltakerne mer selvstendige i forhold til idrett. Av idretter så er både karate, fotball, svømming, golf, turn, skyting og skøyter med, sier hun.

Er kulere

- Treningskompisene kurses og lønnes litt høyere enn vanlig støttekontakt. Brukerne synes det er mye kulere å ha en treningskompis enn å ha støttekontakt, sier Anita Kivijärvii.