Idiotenes lekegrind

Det er ikke tvil om at store hendelser og suksess får fram det beste i oss som nasjon.

Dessverre er det også slik at vi framstår i fellesskap som bortskjemte drittunger med en gang det ikke går vår vei.

Kommentarfeltene i de store avisene har kokt over av drittslenging mot smørere, trenere og løpere. Mot TV2 og reklameavbrudd. Førstnevnte er udugelige, sistnevnte visstnok noe av det verste som har skjedd verden. Det er visst mye verre med reklame i et OL enn i resten av verden.
Når avretting og nakkeskudd blir lansert som løsningen på norske smøreproblemer i et idrettsarrangement, har mannen i gata stemplet seg selv som idioten i gata.

Én ting er å være skuffet. Noe helt annet er det å trakassere navngitte personer som setter all sin innsats inn på å glede nettopp denne drittslengende gjengen.

Jeg kjenner Knut Nystad godt, og vet at han ikke lar slike ting gå inn på seg. Han irriterer seg nok mest over stadig å bli avbrutt i arbeidet for å svare på spørsmål fra pressen.

Men når datteren hans hjemme i Norge har kjipe dager fordi hun får høre negative ting om sin far, har det selvsagt gått alt for langt.

Han er tross alt vurdert av Norges skiforbund helt siden 2006 som den beste til å forvalte noe av det viktigste vi har innen idrett.

Suksessen Norge har hatt med blant annet brødrene Nystad som smøresjef og tvillingbror Trond som landslagstrener har vært formidabel i både OL, VM og verdenscup.

Men to tapte stafetter var alt som skulle til før det ble krav om minst avskjedigelse i skam.

Og trollene i kommentarfeltene har mer på lager.

Det har vært forslag (helt uten ironi) om at alle skulle stille på samme utstyr, gjerne smørefritt, tips om bruk av parafin og det er selvsagt en stor gjeng som vet utmerket godt hva som til enhver tid skal til.

De store avisene har gått fra muligheten til å være anonym i kommentarfeltene til nå å måtte logge seg inn via for eksempel Facebook.
Det skulle luke ut det verste i debattene, trodde man. Det hjalp ikke engang litt.

For Ola Nordmann har ikke filter i det hele tatt. Ikke for noen ting som helst. Og det er godt voksne folk vi snakker om her. Ikke de som bygde dette stolte landet, men deres etterkommere.

Det gjelder selvsagt ikke bare under OL. Det er grunner til at for eksempel VGnett stenger debattene sine mellom 23 og 07, og har moderatorer som på dagtid går gjennom det som blir skrevet. Det er skremmende i seg selv.

Det er alltid en eller annen slask i en sofa som er en bedre trener enn Drillo, Hedin og de andre, en bedre politiker enn alle de valgte, og som vet hvilken låt som egentlig burde vunnet Melodi grand prix.

Vi liker å se på oss selv i en ordsky av begreper som høyt utdannede, intelligente, rause, rike, og vinnere.

Er det så mange fordeler og fine ting med det å være norsk at vi helt har glemt av begreper som empati, storsinnethet, å glede seg over andre som lykkes? Må vi ha alt, og de andre ingenting? Det kan virke slik.

Under OL har ordskyen bestått av sur, sutrete, usaklig, selvopptatt. Det er langt mindre sjarmerende begreper.

Lille Norge er best i verden, men det er ikke nok for møkkagjengen som regjerer i sofaene rundt om i kongeriket. Folk som jevnt over ikke har et fnugg av peiling på verken toppidrett eller andre ting, men som likevel ikler seg rollen som verdensvant, ufeilbarlig og belærende ekspert - i alt!

En god regel er å ikke skrive noe om eller til noen du ikke kunne sagt ansikt til ansikt.

Jeg tror ikke trollene bak tastaturene er noe mer enn det. Og oppskriften på å bli kvitt troll er vel fortsatt den samme som i eventyrene? Få dem ut i lyset så sprekker de.

Det er greit å bli oppskjørtet i affekt. Men dine meldinger og meninger har - når du velger å dele dem med offentligheten, også mottakere i den andre enden.

Tenk litt på dem også.

Det er ikke engang storsinnet.

Bare vanlig folkeskikk.