I år blir det å ta hver påskedag som den kommer

Jeg har vært inne på det i denne spalten tidligere, at jeg nok har forandret meg veldig de siste tiårene (noe som vel gjelder de fleste av oss).

Men gjelder det også påsken? La oss se.

Jeg husker barndommens påsker i flere varianter. En av dem var på en hytte som ble delt av flere i familien, og det ble mildt sagt trangt til tider.

Vannet var enten smeltet snø eller båret i store dunker fra nærmeste parkeringsplass.

Skiturer var obligatoriske og de fleste var glad i å gå langt. Veldig langt.

I dag er ikke de turene å betrakte som lange, men helt overkommelig for de aller fleste, og mange som skal feire påske i Sulis-fjellet skal nok gå de fleste av dem, uten å se på det som en ekspedisjon.

For en som ikke var sååå glad i å gå på ski, i alle fall ikke oppover, var det ikke noe jeg gledet meg veldig til.

I ettertid har jeg gått de samme turene til fots på sommeren, og innsett at de ikke er verken spesielt lange eller spesielt krevende.

Men de er fine, og det synes jeg er litt synd at jeg ikke innså da.

Som sagt, det har vært forandring.

Mange av de metrene som ble gått skyltes nok utsiktene til Kvikk-Lunsj og appelsin etter hvert som turens delmål ble nådd.

Nå skal jeg ikke underselge meg selv helt her som en totalt anti-skigåer (ikke skiløper) i oppveksten, og jeg har da gått fra Skihytta til Rosna, Doro, Ávviluntjåhkkå, Skourtatjåhkkå og så videre - så det var ikke "bare" plankekjøringsturen tur retur Tjorvihytta med påfyll av havresaft midtveis.

Senere kom det egen familiehytte, nærmere Skihytta, med oppgraderte fasiliteter. Fortsatt utedo og uten innlagt vann, men med solcellepanel og senere også strøm.

Det viste seg at tv i påska ikke er noe å trakte etter, så det ble ikke helt slutt på skiturene da heller - men de ble kanskje litt mer på egne premisser.

Men påska var også mye kos, god mat og gjentagende bevis på at mat smaker annerledes (og ofte bedre) ute eller på ei hytte enn hjemme.

Spol fram 1980-tallet og til 2024. Påska er bare et par arbeidsdager unna.

Den blir ikke full av skiturer i år heller, men det blir forhåpentlig mange fine dager i Fjellandsbyen.

Nedoverski er mye mer min greie enn bortoverski noengang ble, sikkert til litt skuffelse for noen.

Men om sola skinner og vinden holder seg unna kommer det til å bli fine dager i bakken, med de herligste pauser på Coop-stua innimellom.

Det blir hyttebesøk og middager der opptil flere dager, men det blir også noen (synes jeg) velfortjente fridager.

Vi tobeinte kan se fram til lange turer med de firbeinte, og til å kunne ta hver dag som den kommer når det gjelder hva som skal stå på programmet.

En av de beste tingene med påska 2024 er at den ikke er planlagt ihjel. Vi står fritt til å gjøre hva vi vil, og om det en av dagene viser seg å være ingenting så er det også litt digg.

Kjenner jeg oss rett så kommer den til å fyke avgårde, og for å omskrive ordtaket litt så er jo tiden kjent for å fly når man har det bra.

Uansett hvor du skal og hva du gjør der du er - god påske fra oss, både to- og firbeinte.