Hvordan sier man "hei" på samisk?

FAUSKE: Inne på et grupperom i nydelen på Vestmyra skole sitter fire elever og uttaler ord på samisk. Ved whiteboard'en står lærer Alette Amundsen Hansen og viser hvordan ordene skrives.

Ikke hjemmespråk

Det er tid for ukens samisk-undervisning for Mathea Amundsen Hansen (11), Hanna Imingen (13), Vegard Imingen (11) og Mia Pavall (12).

Tre timer hver uke møtes de fire elevene på tvers av klassetrinn for å lære det språket som familien deres har snakket gjennom generasjoner. De fleste har ikke samisk som sitt hjemmespråk, men har samiske foreldre som ønsker at barna skal få muligheten til å lære språket. Mathea snakker både norsk og samisk hjemme.

Buorre idet

Denne dagen skulle elevene ha prøve, men den er utsatt siden de fikk besøk av lokalavisen.

- Jaa, kommer det fra de fire, som ikke er så veldig glad i prøver selv om det er på samisk.

Men de syns det er veldig gøy å lære nye ord. Denne dagen snakker de om å presentere seg for andre, og de nøler de ikke med å vise hva de har lært.

«Mij la duv namma?» spør en av elevene, og forklarer at det betyr «hva heter du?».

«Buorre idet», sier en annen av dem, det betyr noe så hyggelig som «god morgen».

Startet på Skype

Det hele startet med at Hanna fikk samisk-undervisning via Skype si tidligere da hun gikk i 2. klasse på Hauan-skolen.

- Det var foreldrene som kom med en forespørsel om vi kunne starte med samisk-undervisning, sier lærer Alette.

Det går i nordsamisk, eller lulesamisk.

Teller flytende

De to yngste, Mathea og Vegard har hatt samisk på timeplanen siden første klasse, med egen lærer.

Elevene forteller at det fungerer mye bedre med en «ekte» lærer. Det får vi godt demonstrert når de i kor begynner å ramse opp ukedagene og å telle til ti. Om de ikke snakker flytende samisk til vanlig, klarer elevene dette helt fint og uten problemer.

- Akta, guokta, gålmmå, niellja.. sier de flytende.

Viktig videreføring

De syns det er bra å lære samisk.

- Fordi jeg liker å kunne språket, sier Mathea.

Men hun syns også det er viktig fordi hun tenker at nye generasjoner kan føre språket videre slik at det ikke blir glemt.

- Hva forbinder dere mest med det å være same?

- Språket, og nasjonaldrakten, sier Hanna.

- En fyr med sameklær, sier Vegard.

- De samiske bøkene som vi kan låne i bokbussen, sier Mia.

Sover godt ute

Alle fire syns det virker spennende å leve slik alle samene gjorde for noen år siden, da de levde kun av naturen og drev med rein.

- Jeg er glad i å være i naturen, sier Mathea.

- Det er spennende å være ute og lage hytte i skogen, og drive med reindrift og sånne ting, sier Vegard.

Mias familie driver med rein og hun har selv noen reinsdyr som heter Isbjørn og Isbit. Selv om hun har god kjennskap til reindrift, skulle hun gjerne prøvd å leve fullt ut som samene gjorde før.

- Det må være fint å sove i en lavvo hele tida, for jeg sover så godt ute, sier hun.

Favoritt-ordene

- Har dere noen favoritt-ord fra det samiske språket?

- Russjkat, sier Hanna og forklarer at det betyr brun. Og guolle, som betyr fisk.

- Supernasste, som betyr superstjerne, forteller Mathea.

- Ahttje, det betyr pappa, sier Mia.

- Uksa, sier Vegard og forteller at det betyr dør.

- Det var det første ordet vi lærte, sier Hanna.

Bidrar på torget

Lærer Alette forteller at det finnes en kanal på Youtube som heter Nuoraj-TV, videoer med samisk innhold hvor det er mye nyttig språkopplæring,

På nasjonaldagen i dag skal alle fire elevene være med på arrangementet på torget på Fauske.

Der skal de lese og synge samefolkets sang under gudstjenesten i lavvoen.