Hvor mange ganger sjekker vi mobilen i løpet av en dag?

Her om dagen dro jeg hjemmefra uten mobilen.

Det var ikke meningen.

Jeg glemte den rett og slett.

Pyttsann, sa jeg til meg sjøl da jeg oppdaget det,

den er jo egentlig ikke SÅÅ viktig.

Men utover dagen begynte tankene å surre.

Kanskje noen blir urolige fordi de ikke får kontakt med meg?

Kanskje jeg går glipp av en viktig melding?

Tenk om norsk tipping ringer?

Kan det tenkes at en eller annen blir sur fordi jeg ikke svarer?

Bare tankesurr, sa jeg og prøvde å vifte det bort.

Det fortsatte ufortrødent.

Slutt, sa jeg irritert.

Tenk heller positivt, finn noe annet å gruble på eller gjør noe helt annet!

Men tankesurr gir seg slett ikke så lett.

Det første jeg gjorde da jeg kom hjem utpå ettermiddagen var å sjekke telefonen.

Det var ikke en eneste viktig melding.

Absolutt ikke noe som hastet.

Jeg ble skikkelig overrasket og spørrende.

En stemme inni meg påsto at

«du har altså en liten bærbar dings som styrer mye av dagen din du?

Har du virkelig ikke noe bedre du kan bruke tid og krefter på?»

Denne, sidekommentatoren inni meg kan bli ganske irriterende å høre på.

Lett for deg å si, svarer jeg den surt, eller bare jadajada masa.

Men det siger inn likevel.

Neste gang jeg «bare skal sjekke noe på telefonen» dukker stemmen opp igjen og spør hvorfor det? Er det viktig?

Og når sant skal sies er det mye som ikke er særlig betydningsfullt.

Det er mer en blanding av uvane, rastløshet og en ide om å følge med på ting for ikke være helt utafor. Og så er det en kjapp og god måte for å finne ut noe om alt en kan lure på mellom himmel og jord. Det er også en vei til nyheter, musikk eller spill. Kamera har den jo også.

Det går blant annet an å spørre google: hvor mange ganger sjekker vi mobilen i løpet av en dag? Svaret kommer lynraskt: 150 ganger i løpet av dagen – det vil si hvert 6 minutt. Den studien ble gjort i 2015 og det har neppe blitt lavere tall.

Men hvor mye prater vi?

En kartlegging viste at nordmenn i gjennomsnitt snakket 55 timer i telefonen i 2020.

Det betyr rundt 10 minutter hver eneste dag.

Jeg setter pris på telefonen, den er både lett å ta med seg, funker nesten overalt og den er jo ganske smart. Det utfordrende er enkelt og greit meg som eier og bruker.Jeg skal jo bestemme hvilken plass mobilen skal ha i hverdagen. Det er ikke alltid lett, og noen ganger kjennes det som mobilen har lyst til å ta over styringen.

Det fikk jeg en påminning om da jeg var hjemmefra uten mobilen i lomma. Kanskje på tide å vurdere mobilbruken og endre uvaner?

En mulighet er å finne en hvile-plass til mobilen. Nå kan du ligge her en stund, kunne jeg si. Her kan du være i fred, ta imot meldinger og kanskje lade batteriet mens jeg gjør noe helt annet. Jeg vet at du er bærbar, kunne jeg si for å trøste, men akkurat nå tror jeg du har godt av å være litt for deg selv.

Så ville jeg konsentrere meg om å gjøre noe uten å ense mobilen en tanke.

Mon tro om det ville funke?

Hva i all verden skulle jeg finne på?

Jeg har nettopp kjøpt Klimaboka til Greta Thunberg.

Jeg kan altså sette meg ned for meg selv og lese uten å bli avbrutt og distrahert.

Boka er en murstein på vel 400 sider og har fått terningkast 6 i mange anmeldelser.

Den har fem kapitler og alle har en innledning av Greta.

Den består av mange korte artikler fra verdens ledende klimaforskere.

Boka er grundig og gir gode svar på spørsmålet hun stiller:

«hvorfor skulle vi endre samfunnet helt hvis vi ikke skjønner at vi må?»

Denne korte setningen gir grunn til ettertanke, og er samtidig en klar oppfordring til å sette seg inn i sakene. I femte kapittel om hva som kreves slår hun fast at «det mest effektive vi kan gjøre for å komme oss ut av denne knipen, er å drive folkeopplysning».

Det er en god tanke å lese seg klokere om det hun sier på side 2:

«Klima og naturkrisen er den største trusselen menneskeheten noen gang har stått overfor. Den kommer utvilsomt til å bli det som mer enn noe annet vil definere og forme den fremtidige hverdagen vår».

Å gå løs på denne boka krever konsentrasjon og utholdenhet. Da er det nok– iallfall for meg - best å legge mobilen på hylla en stund, i hvilemodus.

Olav Eldøen er født i Oslo i 1948 og flyttet til Rognan i 1975. Han er gift, har tre døtre og fire barnebarn. Han har sluttet som barnepsykiater ved Bup Indre Salten, og er nå pensjonist og student.