- Hvis det jeg sier kan hjelpe, så er det verdt det

Det er ikke mye som er så avvæpnende som barnelatter. Og om det er noe som finnes i overflod i Rognan barnehage, så er det nettopp det.

Renathe Øien smiler mens hun tar imot oss på det som er blitt hennes arbeidsplass siden i fjor høst. Det har bare gått noen uker siden hun gjorde noe av det mest skremmende hun har vært med på.

I beste sendetid på NRK sto hun fram i programmet «Uro» for å fortelle om det å være ensom. Om hvordan livet er uten å føle at man har venner eller nære i det hele og store.

En aktiv 22-åring skal liksom ikke være ensom.

Inne på matrommet i barnehagen er det roligere. Men ikke mer enn at summingen av liv og lyst kommer igjennom veggene.

Det er et stort paradoks sett i sammenheng med det Renathe fortalte til hele Norge.

- Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli. Det var selvsagt skummelt, men det var godt på en måte også. Tanken var uansett å prøve å sette ord på en vanskelig følelse, som jeg er temmelig sikker på at jeg ikke sitter på alene.

Det er ifølge undersøkelse publisert av nettstedet forskning.no, er det en klar sammenheng mellom den opplevde ensomheten før og etter inntreden av sosiale medier.

Oppsiktsvekkende nok er det ikke mindre ensomhet som en konsekvens av den økte tilgjengeligheten. Det er det motsatte, brukerne - i særdeleshet ungdom - føler seg mer ensomme når de først blir utelukket av den digitale møteplassen.

For Renathe er det noe som også har manifestert seg i den virkelige verden.

- Jeg ser jo bare hvor opptatte vi er av det å bruke Facebook og Instagram i hverdagen. Har vi et ledig øyeblikk, er det ofte at man tar fram telefonen for å bruke nettverket man har der, og ikke det man har rett foran øynene.

- Når man ikke er en del av det, så er det ingen tvil om at det er lett å føle seg ensom, sier hun.

Grunnen til at det gikk så langt som at Renathe tok det å skrive blogg om seg selv og sine erfaringer er mangfoldig.

Hun har alltid følt seg utenfor til en viss grad, og det hjalp ikke på at hun slet på skolen.

- Jeg har aldri vært skoleflink. Jeg har aldri sett en femmer eller sekser i karakterboka, og det førte til at jeg nok distanserte meg fra det som var vanskelig. Det betyr igjen mye fravær og en vond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av.

Hun forteller også at presset om å være noe annet for å passe inn, var vanskelig å takle.

- Når du må se ut på en spesiell måte, ha de rette tingene og ikke minst de rette merkene på alt du har av klær, så kan det bli overveldende å forholde seg til. Det kan nok også være grunnen til at jeg gjorde noen grep som ikke nødvendigvis var så vellykket for meg.

Det betød flytting til Bodø for en kort periode, og hun bodde også hos bestefaren i Nordreisa.

Ingen av disse tingene førte til at hun fikk det bedre med seg selv.

- Jeg følte bare at jeg måtte prøve noe nytt, komme meg bort og starte med blanke ark. Men det er ikke så enkelt som det høres ut, forteller hun.

Sofaen hun sitter i ser plutselig ekstra stor ut. Det er krevende å skulle utlevere sine innerste følelser som det Renathe har valgt å gjøre.

- Det gikk ikke så lang tid før det ble klart for meg at gjengmentaliteten var akkurat det samme som det jeg hadde flyttet fra. Det var en tung erkjennelse.

Gjennom bloggen sin, hvor hun har fortalt åpent om hvordan det var å ha det vanskelig, og det å være ensom, kom hun etter hvert i kontakt med en journalist som representerte Uro-redaksjonen i NRK.

Der ble veien lagt videre for å være med i episoden som satte fokus på hvordan sosiale medier har gjort hverdagen verre for mange.

- Det var en stor avgjørelse å ta for min del, men samtidig var det ganske enkelt. Jeg skjemmes ikke over at det er som det er. Dessuten kommer det aldri til å bli bedre om jeg ikke er åpen om det. At det i tillegg kan gjøre det lettere for andre å være åpen om det å være ensom, gjør det i hvert fall verdt det.

Siden september i fjor har hun vært lærling i barnehagen på Rognan. Det er noe som har gitt henne veldig mye, både i form av et sosialt miljø, men også en stabilitet som er med til å bidra til en følelse av plikt.

- Der jeg tidligere kanskje ville gitt opp og bare latt være å dra, er det nå noe annet som får meg til å komme meg på jobb. Jeg elsker å være sammen med ungene, og de har gitt hverdagen mye mening.

Ansiktet sprekker opp i et stort smil.

- Om noen hadde sagt for et år siden at jeg skulle klare å holde meg på jobb uten fravær i en 100-prosentstilling, hadde jeg bare ledd høyt. Men det er ikke alltid sånn at verden er så svart og hvit som man tror, sier Renathe.

Drømmen er å bli lærer på småtrinnet etter hvert.

Det store spørsmålet som mange har spurt Renathe om i etterkant av tv-programmet, er om hun fortsatt er ensom eller om det har kommet noen til siden da.

- Jeg har fått veldig mye støtte fra både nært og fjernt siden da. Det er mange som er takknemlige for at jeg turte å blottlegge mine egne følelser, slik at de kunne kjenne på at det ikke er sånn at de er alene i å synes ting er vanskelig.

Men Renathe Øien sliter fremdeles med å få en meningsfylt hverdag når døra låses på jobb og hun drar hjem.

- Jeg har en fantastisk samboer som er en veldig god støtte for meg hver eneste dag. Men jeg savner å ha noen som vil være sammen med meg, og vil finne på noe å gjøre. Jeg håper at jeg skal klare å få et nettverk igjen, men det er tungt å vente.

Hun trekker pusten og smiler lett bak det lyse håret.

- Men forskjellen nå og før er at jeg har tro på at jeg skal klare det. Det kommer ikke av seg selv. Jeg bare håper at folk kan bli litt flinkere til å se på det livet som er rett foran dem.

Livet like bak skjermen mange har blitt blendet av.