Hverdagen med baby-trillinger

Det unge paret har alltid hatt lyst på mange barn. Men hadde aldri tenkt tanken på at de kunne få trillinger. Saltenposten har tatt turen til Moen for å besøke storfamilien. Daniel og Benedicte har fem jenter til sammen og den eldste går i første klasse!

Det er Daniel som åpner døra for oss, og han har et lite gull på seks måneder på armen.

- Dette er Oda eller Aida, svarer han og ler muntert når vi går inn.

Inne i stua sitter Benedicte med Milie i fanget mens Aida ligger og sover så søtt som bare babyer kan i en stor sprinkelseng ved siden av sofaen.

Milie pludrer i vei, fekter med armene og har god øyekontakt med mamma.

- Hun blir nok den første av dem som prater, sier Benedicte og ser varmt ned på den lille.

Storesøstrene på Thea på seks og Lilja på fire år er ikke kommet hjem ennå fra bytur med farmor og tante Cecilie, så det er ikke så mye liv og røre i huset som det pleier.

Mamma Benedicte har stålkontroll på hvem som er hvem av trillingene. Etter fødselen var det få gram som skilte dem. Vekta viste 960 gram, 970 gram og 990 gram.

Oda var den tyngste, og det er hun fremdeles, og det er også Oda som maser mest etter mat viser det seg etter hvert.

Så viser hun meg at Milie faktisk har en naturlig kul i panna. Men for meg er det vanskelig å skille dem, selv om bare to av dem er enegget - Milie og Aida.

- De er veldig like av utseende, men det er lett å skille dem på personlighet. Har også funnet noen små ulikheter som for eksempel en kvervel i håret, smiler Benedicte og koseprater med Milie.

Oda som lå alene i magen, altså ikke enegget har størst utpreget personlighet - trodde vi først var en gutt og tenkte da på navnet Milian, men da det etterhvert viste seg å være tre jenter fikk sistemor navnet Milie.

Trillingene er født 13 uker for tidlig - i uke 27, og fødselen satte i gang av seg selv. Stillaset var rigget for at huset skulle males. Det ble det ikke noe av. Benedicte ble møtt av et stort team på sykehuset, derav folk som var kalt inn ekstra grunnet pinsehelg.

- Jeg tror det var et mannskap på tjue som var med på keisersnittet. Hver unge hadde vært sitt team som sto klar, forteller Benedicte.

Hun visste egentlig ikke at fødselen var gang, og ville egentlig bare ha en sjekk på sykehuset, da hun følte seg dårlig.

- Jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme gjennom hele svangerskapet og naturlig nok ettersom størrelsen til sammen på jentene ikke var tilsvarende en fullbåren baby - så det vel ikke ut som jeg ventet tre stykker, fortsetter Benedicte.

- Det var dessverre ingen vei tilbake. Tankene og fortvilelsen slo oss fort -uke 27 - dette var jo alt for tidlig! Hvordan i all verden skulle dette gå? Alt gikk så fort. Det ble hastekeisersnitt og en time etter vi ankom sykehuset var alle tre ute. Da rett på pustehjelp og i kuvøse ned på nyfødt intensiv-avdelingen.

Men hvordan reagerte de på beskjeden om at de skulle få trillinger?

Da hun ankom sykehuset viste det seg at fødselen var kommet godt i gang med åtte centimeters åpning.

Benedicte og Daniel må ha hjelp til å få barn, så det ble satt inn to egg. De ble derfor gledelig overrasket da det viste seg at det ble noe av begge eggene festet seg og trivdes. Benedicte har lest at det er bare 20 prosents sjanse for at en skal få tvillinger ved assistert befruktning.

- På en rutinekontroll på sykehuset oppdaget de at det var et tredje foster der. Og min første tanke var om det finnes trillingvogn...

På venterommet satt Daniel og begynte å bli mer og mer nervøs for at noe var galt. Han var litt sen med parkeringen av bilen, og dermed var ikke han med inn i fra starten.

- Vi glemte han litt av, smiler Benedicte.

Da han endelig ble kalt inn ble tunge tanker snudd til trippel glede-sjokk.

Uansett tok de beskjeden med fatning, og bestilte ikke vogn eller bilstoler med det første.

Risikoen for å miste et foster med trillinger er ganske stort.

Tallene viser at risikoen for tidlige dødsfall er ti ganger høyere for trillinger enn for enkeltfødte.

Risikoen er også større under fødsel og etter fødsel, fordi trillinger fødes nesten alltid for tidlig.

Hun har lest om andre som ikke har vært riktig så heldig.

Trillingene vokser og trives, og det ser ut som alt er på stell.

Saltenposten undrer seg hvordan de får hverdagen til å henge i hop, for selv har en erfart at en baby kan være slitsom i seg nok med, og i alle fall med eldre søsken å følge opp.

- Vi kunne ikke klart oss uten all hjelp i fra våre familier som stiller opp. Heldigvis bor de nært, og de er uvurderlige, forteller Benedicte.

Allerede i april søkte de kommunen om å få assistanse i heimen. Så siden de kom hjem i midten av august, så har søsteren til Daniel jobbet på dagtid hjemme hos familien Kjærranbakken.

- Hver kommune har hver sin praksis, så det er en kjent sak for tvilling- og trillingforeldre at det ikke er så enkelt å få ekstra hjelp, forteller Benedicte.

- Det er også mer lettvint for oss at folk kommer på besøk hos oss enn andre veien.

Daniel selv jobber i Tinkeliheia barnehage og tar med seg datter nummer to i flokken når han kjører på jobb om morgenen.

Hun skryter av at Helsestasjonen selv kommer hit på kontroller.

- Det blir ikke litt vel mye barn i løpet av døgnet da?

- Hehe, neida. Jeg liker jo unger og har jo valgt den yrkesveien, humrer han. Benedicte er barne- og ungdomsarbeider, og har vært hjemme med ungene siden førstemann kom.

Daniel er kommet seg på kjøkkenet for å lage i stand grøt til de små. Det nærmer seg kveldsmat tid, og Benedicte vekker Aida.

- Vi jobber med å samkjøre de. Det er vi helt nødt til.

Aida blir ikke sur over å bli vekket. Hun gnir de små hendene litt i fjeset og er stille.

Ved kjøkkenet henger det en stor ukesplanlegger som tydelig benyttes daglig for å holde oversikten over stort og smått. En liten notatbok ligger under tavla.

Onsdag 16. august fikk trillingene komme hjem, etter to og en halv måneds oppfølging på sykehuset.

- Familien stilte også opp for oss i sommer og tok med Thea og Lilja på ferier, forteller Benedicte.

Selv er ikke Daniel og Benedicte vokst opp med mange søsken.

- Jeg ønsket med veldig småsøsken, men fikk det ikke før jeg var i tenårene, sier Benedicte.

Med et går ytterdøra opp, og de to eldste barna kommer i full fart inn med bakst, godter og handleposer. De har hatt det topp på tante- og bybesøk, og har mye å vise fram og fortelle. Thea løfter raskt opp en av babyene og går litt rundt med henne.

- Vi har fått juletre til å ha på rommet, forteller jentene, og Lilja vil spise pepperkaker nå.

Ungene kommer hjem rett før kveldsstellet og det blir litt kaotisk. Likevel klarer foreldrene å holde roen og ta seg av alle.

- Vi må gi 170 prosent, men det er jo dette vi ønsker. Vi tror jo at ungene får stor glede av hverandre etter hvert, og de blir også flinke i å vente på tur, smiler Benedicte.

Tidligere var hun en av Barnas turlags turledere her på Fauske. Det har hun sagt måttet si i fra seg.

- Jeg er glad om jeg kommer meg en tur ut alene for å hente posten, eller måket litt snø, ler hun.

Matpakker smøres om kvelden og etter ungene er i seng er det klesvask og rydding. Ei tralle med stelleutstyr står lett tilgjengelig i stua. Trillingene sover godt om natta, men i de første månedene var de glade om de fikk en til to times søvn i døgnet!

De største er kommet seg til kveldsmaten og de tre små er ammet, skiftet på, lagt og i sovinga. Nå skal de største få mamma og pappa for seg selv en liten stund.

Sylvia Bredal