Hvem skal styre oss?

Det har akkurat passert et år igjen til det neste kommunevalget her til lands, og det er ingen tvil om at valgkampen allerede er godt i gang. Sett opp mot en nasjonal utvikling som er vanskelig for alle partier, men kanskje særlig de som sitter med makta, er det allerede begynt å danne seg et mønster over hvilken vei den politiske vinden kommer til å blåse om et år.

Strømkrise, drivstoffpriser langt over det noen kunne forestille seg for bare et års tid siden, samt en renteøkning som kan ta pusten av de fleste, er alle elementer som den politiske styringen av landet må ta stilling til.

Det kommer til å bli vanskelig, men sånn må det nesten bare bli, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Han sier også han er glad for at det ikke er stortingsvalg om et års tid. Det ville neppe sørget for et gjenvalg av de rødgrønne.

Men det store spørsmålet er om problemene nasjonalt også kommer til å smitte over på lokalvalgene.

For tre år siden gjorde Senterpartiet et kommunevalg som knapt noen av dem hadde turt å drømme om. I Nord-Norge gikk det så langt at det knapt finnes en ordfører utenfor de store byene som ikke er fra det partiet.

Samtidig ser man på nasjonalt plan at partiet blør velgere som aldri før. Det grunnlaget som skulle legges lokalt, klarer man ikke å se på det regionale og nasjonale plan.

Når Vedum står på TV bare noen måneder før han ble valgt inn som landets finansminister, og lover at det skal være billig strøm og drivstoff til distriktene i overskuelig framtid, så er det selvsagt ikke rart at oppslutningen går ned. Mye ned.

For de som jobber utrettelig med å holde lokaldemokratiet i gang, er det nettopp det å hindre at de nasjonale trendene skal smitte over i de mindre forholdene som lokalpolitikken tross alt handler om.

Men det gjenstår å se. Det kommer selvsagt mye an på hvem som står igjen på de ulike politiske listene når nominasjonsmøtene skal gjennomføres i løpet av høsten.

Som ved det forrige valget, virker det som at det kommer til å bli flere endringer i toppen av de ulike partiene. På Fauske er det allerede klart at Ingelin Noresjø ikke tar gjenvalg. Det gjør etter sigende heller ikke hennes vara i kommunestyret, Audun Jonassen.

I helga ble det også klart at den som veldig mange hadde regnet som en klar ordførerkandidat for Høyre på Fauske, Ronny Borge, ikke lenger føler han har den gløden som det å drive med politikk tross alt krever.

Det er ingen av ordførerne i kommunene i Indre Salten som har sagt noe om hvor de kommer til å ende opp til neste år. Ingen vet enn så lenge om de kommer til å fortsette.

De fleste som gir seg nå, her likevel vært lang tid i politikken, og vet hva som må til for å bidra. Men det er neppe noe stort problem for de som er på sidelinja å se at det framstår som lite inspirerende å bare kjempe en tilsynelatende håpløs kamp mot å plugge hull i en demning som bare lekker mer og mer.

Samtidig kan man ikke underslå at det stadig hardere debattklimaet som sosiale medier har brakt med seg, har blitt et reellt problem. Det er ikke hyggelig å bli idioterklært for hvert eneste møte man gjennomfører.

Her har forøvrig vi i media et stort ansvar også. Vi skal ikke lage bråk der det ikke er noe. Harde vinklinger, løst basert i sannhet, er det siste vi trenger for en fruktbar debatt om kommunale utfordringer.

Skal man sikre at det idealistiske pågangsmotet ikke dør før man er i gang, er det helt nødvendig å gjøre nok for de som faktisk orker å holde på med politikk på vegne av alle andre.

Det blir spennende å se hvem det vil bli.