Holder øye med furua

SALTDAL: Går man innover de saltdalske skoger langs kjerreveien mot Storjord, er det duket for noen overraskelser. Det skal godt gjøres at du er så heldig å møte på en bjørn eller jerv.

Men elg og rein kan man ofte få øye på. Selv om de springer raskt inn i skogen igjen, etter å ha sendt deg et nysgjerrig blikk.

Trær med tall

Enda mer kuriøst er det at trærne i området ved Bliksmoen har fått tall. Saltenpostens journalist på sykkeltur må gni seg i øynene. Ser jeg rett?

730, 731, 732. Tallene på hvite skilt lyser mot meg i alt det grønne. Jeg tar meg i å undres over hvem i all verden som har denne jobben - å nummerere trærne. Og hvorfor?

Forsøksfelt

Etter en lett research har jeg kommet fram til at det er skogforskere fra Universitetet på Ås som har forsøksfelt her. De merker trærne gjennom Norsk institutt for skogforskning, eller Norsk institutt for bioøkonomi, som det nå heter. Det er Statskog som er grunneier.

Forskerne registrerer vekst og andre faktorer, for å finne ut når skogen er klar for å hugges.

Vanlig fenomen

Ifølge tidligere skogbrukssjef i Saltdal, Wilhelm Morgenstierne er ikke dette noe sært fenomen.

- Dette er vanlig flere steder i landet, å lage produksjonstabeller, slik at man kan se hva slags skog som er i feltet og hvor mye kubikkmasse som er i feltet. Det går også an å se hvor mye feltet skal vokse og utvikle seg videre, sier han.

Måler trærne

Det forskerne måler, er høyden, alderen og tykkelsen på trestammen. I tillegg beregner de volumet på trærne. Med andre ord sjekker de trivselen i skogen, eller boniteten, som Morgenstierne sier.

- Hvor stort
eller gammelt
må et tre være før det hugges?

- Siden skogloven er endret, kan skogeieren hugge skogen når han vil. Men her i området har det vært vanlig at granskog blir hugd når den er 70-80 år, mens ei furu gjerne kan stå til den er 100 til 120 år gammel.

På tur opp

Tømmeret fra furua i Saltdal blir etter hvert til papir, møbler og bygningselementer til hus, men er også viktig for produksjonen av biodrivstoff og andre kjemiske stoffer.

Skogbruket har vært gjennom en periode med lave priser på grunn av mindre etterspørsel, men er nå på tur opp igjen.