Holder møsbrømlefse-tradisjonen i hevd

Vi er på en spennende utflukt til bakedag i dalenes dal mellom fjellene. Vi ankommer Røkland, og kommet over Potthusbrua passerer vi en bratt berghammer som nesten henger ut over den smale og svingete veien. Ganske så nifst.
Så plutselig åpner landskapet seg, og ei bred, fin bygd dukker opp. Nesten ikke til å tro, bare noen hundre meter fra E6.

Vi fortsetter videre, over nok ei bru, og så er vi ved reisens endepunkt, grenda Evensgård.
Her er vakkert i solskinnet med velstelte hus og gårder.
Vi finner frem etter anvisningene og stanser ved et hvitt hus og en rød låve. Her må det være at bakadagen foregår. Kommet ut av bilen er vi ikke i tvil; fra et rom i låven høres latter og prat.

I baksterommet blir vi ønsket velkommen av fem blide damer som allerede er i full gang med bakingen. Det vil si det er tre som baker og to som overvåker det hele.
De to sistnevnte tituleres derfor som ”lefsepoliti”.

Vi er på hjemplassen til søstrene Eva Skogstad, Unni Jacobsen og Turid Holst Andersen. Alle er flyttet ut og bor andre steder, men vender ofte tilbake til hjemstedet.
I tillegg til søstrene deltar også Brit Johansen, som er søskenbarn og Solbjørg Aasdal.

To dager hver høst er det tradisjonen at de har bakadag på hjemgården. Søstrene forteller at dette har de gjort i ”alle år” helt fra de var unger. De lærte kunsten av sin mor Aslaug Kristensen (99) som bor på Saltdal sykehjem på Rognan.
I fjor var hun også til stede ved bakingen forteller damene, men i år ble det for strevsomt.

Baksterommet er det samme som det alltid har vært, og slik som søstrene husker det fra barndommen. Rommet inneholder mange gamle saker og gjenstander.
Liketil inngangsdøren er gammel, helt fra 1838.

Tradisjonen med lefse- og flatbrødbaking er gammel i Saltdalen. Det var vanlig hver høst å bake møsbrømlefser, samt flatbrød for vinteren. Flatbrødet skulle gjerne vare vinteren gjennom, mens møsbrømlefsene ble brukt utover høsten så lenge de varte.
I løpet av de to dagene som bakingen foregår skal det bakes 120 møsbrømlefseleiver og 150 flatbrødleiver. Etter at leivene er ferdigstekt plasseres de i holdere, en plate under og en plate over som så spennes forsiktig fast med remmer, riktig så smart.

Imidlertid, møsbrømlefsene får nok ben å gå på allerede mens de er helt ferske. Resten av familiene, karfolk og barn kommer etter hvert for riktig å storkose seg med nybakte møsbrømlefser.
Tradisjonen tro har de vært i marka og plukket tyttebær i mellomtiden. Etter lefsene vanker det også ”dessert” i form av kaffe og gode hjembakte skuffkaker av mange slag.

Du verden, dette skulle en gjerne ha deltatt på. Men ikke fortryt, Saltenpostens utsendte blir budt møsbrømlefse med deilig møsbrøm, rømme og smør. Og hvem kan si nei takk til det?
Retten nytes og spises med fingrene mens praten går. Og for ikke å glemme det, sagt på min dialekt: ”Dætta var gør gøtt”!

Mens vi sitter der og har andakt med nystekte møsbrømlefser kommer Unnis mann Gunnar innom. Han forteller at i sin ungdom kunne han spise opp til tolv (!) lefser:
- Men de to siste var det hardt å få ned, sier han mens den nystekte leiven angripes.

I tidligere tider var det lafsebaking på hver gård i dalen. Da var det ikke alle steder at det ble benyttet møssbrøm på lefsebrødet. Også melkgrøt ble mye benyttet. Dette fyllet var jo en mye rimeligere råvare enn møsbrøm. Møsbrømmet består som kjent blant annet av mye brun ost.
Til møsbrømmet ved denne anledning på Evensgård var det innkjøpt tre hele brunoster.

LAS OLAV HANDELAND

Gunnar Jacobsen forteller videre at møsbrømlefser ble mye benyttet som arbeidsmat ved skogsarbeid i gamle dager. Lefsene var mettende og ”satt godt” som han sier.
Det kan vi godt forstå etter å ha fått servert av godsakene.

Og hvordan er det med fremtidig bevaring av tradisjonen, undres vi. Damene svarer at barna planlegger for bakadag. Også de vil gjerne føre denne gamle tradisjonen videre.
Det ser med andre ord lyst ut for at tradisjonen med møsbrømlefser i Saltdal skal leve videre i beste velgående.