BEVISST IKKE HOGD. I hogstfeltet står det igjen noen tremeter-stammer og noen få hele trær. - Det er det flere som har spurt om, og det er et bevisst valg. De hele trærne er frøtrær, mens de kvarte er skadede trær som står igjen for biller, sopp og lav, forteller David Johann i Allskog. Alle foto: Sylvia Bredal
BEVISST IKKE HOGD. I hogstfeltet står det igjen noen tremeter-stammer og noen få hele trær. - Det er det flere som har spurt om, og det er et bevisst valg. De hele trærne er frøtrær, mens de kvarte er skadede trær som står igjen for biller, sopp og lav, forteller David Johann i Allskog. Alle foto: Sylvia BredalKULTURMINNE. Her kan man se tuftene etter en brakke som jernbanearbeidere hadde. Den er nå registrert som kulturminne i den nasjonale basen. - Kulturminnet ble tatt hensyn til og merket før skogsdriften, forteller Johann.GOD KVALITET. Tømmeret langs veien er sortert etter kvalitet. Dette vil bli sendt til et sagbruk i Namsos og bli til trevirke. Her er det tømmer opp i en radius på 35 centimeter. Det er fine årringer i det, og stammene er rette og fine. Trestammene var rundt 20 meter høye. - Tømmeret kan ikke bli liggende lenge, for da er det en fare for at det blir utsatt for larveangrep.GJØR JOBBEN. En skogsmaskin av typen John Deere tar ut skogen i Sjønstådalen. - Den kjører skånsomt i skogen, og kvister trærne først som legges som et underlag for å dempe trykket fra maskina på jorda, forteller Johann.KJØRES UT. Nå fraktes tømmeret videre fra Sjønstådalen, og varselskilt er satt opp i begge ender.

Hogst i granfelt i Sjønstådalen

Flere har lagt merke til skogshogsten langs fylkesveien i Sjønstådalen.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: I juni startet hogsten av det ene plantefeltet på sørsiden av fylkesveien som går til Sulis.

Dette er lagt merke til, for feltet er på 40 dekar og det er tatt ut rundt 700 kubikk med tømmer. Da Saltenposten var der mandag, sto en bil med klo fra Thor Paulsen og sønner og lastet på tømmer.

Henvendelser

- Vi har fått noen henvendelser, sier skogbrukleder i Allskog, avdeling Salten, David Johann.

Noen tror det er for å fjerne grana, og en henvendelse gikk på bedre utsikt til en flott foss en nå ser godt opp i bergsiden. Noen har dessuten stoppet og fortalt at de var med å plante gran her for 73 år siden.

Videreforedling

- Men dette er skogsdrift og lokal verdiskaping og sysselsetting, forklarer han.

Johann peker på stabelen med tynne trær. Disse er av dårligst kvalitet og skal til Elkem Salten, hvor de blir til flis. Cirka halvparten av tømmeret havnet hos Elkem, mens resten er av god kvalitet og går til sagbruket Namsos. Det fordi det ikke er store sagbruk i Nordland.

Lokale kjøpere

To lokale aktører har også kjøpt 40 kubikkmeter. Noe av det blir til en gapahuk, og noe til sagtømmer. Dette tømmeret ligger for seg selv i en dunge, med eiernes navn er skrevet på stokkene med rødt.

Slår ikke rot

Det lukter gran her vi beveger oss rundt i det snaue feltet. Johann bøyer seg ned og viser en liten granspire. Kanskje vil den komme seg?

I svære granplantefelt slår ikke frø rot, fordi bunnen er for hard til at de tynne røttene får rotfeste, og i tillegg er jorda næringsfattig og det kommer lite lys ned til bunnen. Nå etter hogstene er bunnen blitt litt løsere.

For bratt

Det var Allskog som i dette tilfellet tok kontakt med SKS og hørte om de var interessert i at skogen skulle bli hugget.

- Og det var de. Vi skulle gjerne sett at skogen på andre siden av veien hadde blitt hugget også, men der er det for bratt til skogsmaskinen kommer til. Her er det kun manuell hogst som er mulig, forklarer Johann.

Han synes det er synd at denne grana blir stående, for den er hogstklar, og med tid og stunder vil den råtne når den blir for gammel.

Må plantes nytt

- Hva skjer videre på dette feltet?

- Innen tre år skal det plantes på nytt her, og vi ser helst at det blir plantet gran igjen, sier Johann, og begrunnet det med at den vokser fort og igjen vil bli til nyttig lokalprodusert trevirke.

Men det er det opp til skogeier å avgjøre. Skal det plantes utenlandske sorter, må det søkes om det.

- Man må tenke litt over hvor man skal ta trevirke i fra for å bygge hus. Er det bedre å importere det, spør Johann retorisk.

Nytt felt for tur

Den store skogsmaskinen til entreprenøren har forflyttet seg et stykke lenger ned i dalen. Vi tar av veien som går ned til Sjønstå, og her står den klar til å gyve løs på plantefelt der også. Her skal det tas ned gran på område på cirka 20 dekar, og det vil gi vel 300 kubikk med tømmer.

- Her er det mye brattere, og dermed vil fortjenesten for skogeier være mindre enn hvor vi var i stad. Likevel vil grunneier ende i pluss, sier Johann.

Hønsehauk

Inni denne skogen ble det registrert et forlatt hønsehaukrede.

- Siden redet ikke var i bruk, kunne vi hogge. Hadde det vært hauk der, så hadde vi måttet skygge unna 200 meter i omkrets fra redet, og da hadde det ikke vært stort igjen å ta. Samtidig er det bra at man følger opp og tar vare på rødlistede arter, presiserer skogbruklederen.

I forkant av hogst så sjekkes skogen for om det er rødlistede dyrearter eller plantearter.

Flere felt

I Klungsetmarka ved skistadion står det også et felt klar for hogst senere, men etter dette feltet er tømt, så skal skogsmaskinen til Beiarn. I vår registrerte vel også en del folk i Valnesfjord at et felt ble hogget der.

- Der ble det dessverre stygge sår på skogsveien til feltet. Der ble det ikke hugget på riktig tidspunkt. Målet er at hogsten skal foregå så skånsomt som mulig.

Vil at feltet skal gro

Naturforvalter Christoffer Aalerud i SKS vil ikke at det skal plantes gran på nytt i Sjønstådalen.

Han vil derimot at det store plantefeltet rett ved fylkesveien skal få gro igjen naturlig.

- Det ser ikke så pent ut nå, men om noen år så vil bjørk ha spredt seg naturlig i området, og det er jo mer naturlig enn gran, her nord for Saltfjellet.

Aalerud har ikke fått oppgjør ennå for grana, men sier at det er ikke mye penger grunneieren får.

- Det meste går vel til den som utfører selve jobben. Skulle vi brukt penger på å gjenplante gran, så hadde dette gått omtrent i null.

Et ønske

I området rundt Sjønstå gård har det vært et ønske i fra hyttefolk og Sjønstå stiftelse om at granfeltet skulle fjernes. Blant annet for å få bedre lysforhold. SKS eier også et område over på andre siden av Øvrevatnet, hvor det er et stort plantefelt med gran. Men der er det vanskelig å komme til når det ikke er vei dit.

Aalerud forteller at kraftselskapet får henvendelser vedrørende hogst innimellom.

Powered by Labrador CMS