DIGGER ROLLEN. Stig Henrik Hoff er stolt av å få være med i filmen om Sulis og det som skjedde der for over 100 år siden. Han gleder seg til å spille inn på hjemtraktene i Indre Salten. Foto: Foto: Arild Bjørnbakk
DIGGER ROLLEN. Stig Henrik Hoff er stolt av å få være med i filmen om Sulis og det som skjedde der for over 100 år siden. Han gleder seg til å spille inn på hjemtraktene i Indre Salten.

Sulis-filmen

Hoffern elsker rollen som «Kniv-Aksel»

Som leder for Hanka-gjengen har skuespiller Stig Henrik Hoff en sentral rolle i Sulis-filmen.

Publisert Sist oppdatert

Skuespilleren sitter på en kasse utenfor filmcampen i Målselv, i en pause på opptakene og tar seg en røyk. Inne i det gamle industrilokalet som er omgjort til filmcamp er de første opptakene gjort av Sulisfilmen.

Stig Henrik Hoff er en norsk skuespiller oppvokst i Berlevåg og på Fiskum. Senere flyttet han til Oslo og gjorde karriere som skuespiller og har vært med i en rekke filmer.

-Jeg liker godt å reise, ta turen ut av Oslo, og det er fantastisk å være her på filmcampen i Målselv. Her har jeg vært med på opptak av mange filmer. Vi er blitt en fin og sammensveiset gjeng, hvor vi holder sammen utenom filmingen. Her får jeg ladet batteriene.

Han nevner tv-serien «Elven», filmene «Kautokeinoopprøret», «Slaget om Narvik» og «Lengsel etter nåtid», filmer som han har hatt rolle i og som har brukt filmcampen i Målselv og nå Sulisfilmen.

- Hva er det slags rolle du har som Kniv-Aksel?

- En fantastisk rolle, den beskriver Kniv-Aksel som vokser opp under tøffe kår i Finnmark. Han kom senere til Sulis som slusk og havnet i Hanka-gjengen hvor han har en sentral rolle. Jeg liker denne rolletypen, en litt tøff mannfolktype.

Til Dagbladet uttalte Stig Henrik i et lengre intervju for vel ett år siden om det å være mann: - Det er ikke machomannen jeg fronter, men mannen som er

trygg i sin maskulinitet. Jeg tenker mye på hvordan det er å være mann i 2021.

- Jeg har funnet plassen min som mann, er kommet dit at jeg har tid til å filosofere over livet, over min egen tid - det å tillate seg å være mann, på godt og vondt, sier Stig Henrik.

Hoffern, som han liker å kalle seg, har hatt mange filmroller, men ingen av dem som feminin, myk mann.

Arbeiderkampen er viktig, sier Hoffern og fortsetter: - Jeg mistet en finger i ei arbeidsulykke, et smertehelvete. Da snakket vi om yrkesskade, vernearbeid og hvordan det fungerte. Det handler om å ta rede på arbeiderne som det også er snakk om i filmen hvor sluskene kjemper en kamp for sine betingelser og sine rettigheter.

- Du har også tilknytning til Saltdal, hvor din far og bestefar bodde. Er du klar over at ideen om denne filmen kom i boligen som både din far og bestefar har bodd, hvor Tomas Evjen bodde på den tiden filmideen ble skapt?

- Min tilknytning til Saltdal er jeg stolt av, jeg har vært mange ganger i Saltdal og kjenner godt historien om familien

- Din bestefar tannlege Birger Hoff laget sitt reisende tannlegeverksted som han tok med seg til Sulis?

- Ja, det er veldig kult med hva min farfar var med på i Sulis og nå er jeg med i en film som beskriver den tiden.

Regissør Nils Gaup har latt skuespillerne få bruke sin egen dialekt i filmen, som han sier til Saltenposten: Da blir skuespillerne bedre når de snakker en dialekt de er familiær med, sier Gaup.

- Det er litt spennende at det snakkes mange dialekter og mange språk i filmen, for Sulis var på den tiden svært så internasjonal hvor det var folk fra de Skandinaviske landene, sier produser Tom Vidar Karlsen.

- Du har valgt å bruke finnmarksdialekten?

- Ja personen som jeg spiller kom fra Finnmark, og det er en dialekt jeg trives med. Jeg er faktisk veldig glad i Finnmarksdialekten og er svært så komfortabel med å bruke den.

- Når du er jobber her nord da er det vel godt å ha saltdalstilknytningen i bunnen?

- Selvsagt, men jeg tør ikke å prøve meg på saltdalsdialekten. Men jeg trives med å si æ og jeg og så må jeg bare innrømme et jeg er veldig glad i Finnmarksdialekten.

Når Stig Henrik Hoff ikke jobber som skuespiller, bruker han mye tid i verkstedet, et lokale i Oslo han deler med et knippe andre «mekkegubber». - Her finner jeg roen, og utfordrer meg selv,

Han legger til at det er plass til alle: de som er møkkete på fingra, håndverkere, kontorister eller finansfolk i dress – så lenge de tør være mannfolk.

For som han sier: «Vi trenger dem», uttalte han i intervjuet med Dagbladet.

Powered by Labrador CMS