Hjertelig overbevist

Jeg er antakelig litt over gjennomsnittet opptatt av hjerter.

Jeg leter ubevisst etter hjerter i naturen, i grønne blader, i mønstre på berget og i skyene. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Når jeg går på stranda, skanner jeg bakken for hjerteformede steiner som ofte finner veien ned i lomma mi.

Denne hjertelige aktiviteten har satt sine spor på min Instagram-konto. Og jeg ser at jeg ikke er alene om å være hjertefiksert. Her handler også mye om det å følge hjertet. Gjennom dikt, sitater og visdomsord.

Hjertet som symbol har hatt en viktig plass opp gjennom historien, som et symbol på kjærlighet. Både innenfor kunsten, som utbredt symbol på utsmykninger og selvsagt i kjærlighetsbrev.

Nå om dagen er hjertet mye brukt som en like-funksjon på Facebook, som et hyggelig alternativ til «tommel opp». Det blir også benyttet som en måte å kondolere på via sosiale medier. Et uttrykk for omsorg.

Men hva i all verden skal hjertet forestille, egentlig?

Noen tolker hjerteformen som et stilisert blad med to halvsirkler øverst og en spiss nederst. Den berømte hjerteformen har imidlertid et usikkert opphav.

En forklaring er at formen opprinnelig representerte et blad fra et gammelt tre som antikkens grekere mente måtte være veien til udødelighet. På 1500-tallet skal noen ha misforstått dette livssymbolet og begynt å male bladene i rødt istedenfor i grønt.

Enkelte mener formen kan minne vagt om et virkelig hjerte med to sidekamre, men det er litt tvilsomt at det er dette som er bakgrunnen for selve hjerteformen. Noen mener formen kan spores tilbake til frøene i en fennikel-plante ved navn silphium, en vanlig krydder- og legeplante i antikken.

Andre tolker hjerteformen som en etterligning av kvinnelige former og mener at det skal forestille en kvinnerumpe. Man kan se formen igjen i figuren som dannes mellom halsene på to svaner under paringsleken.

Det er artig å se hvordan hjerteformen har blitt tatt i bruk i forbindelse med folkehelsesatsingen i Fauske. I Valnesfjord har de lagd ei løype som heter «Hjerteløypa» og hvor man langs hele stien finner røde hjerter med visdomsord på.

Her kan man lese uttrykk som «ingenting er umulig for et villig hjerte» og «et hjerte som gleder seg er god medisin».

Det er heller ikke tvil om at det er en sammenheng mellom kjærlighet og folkehelse. Kjærlighet og nærhet er et av våre grunnleggende behov nesten på linje med oksygen. Et nyfødt barn som ikke får kjærlighet, vil dø.

Det fysiske hjertet er en komplisert muskel som jobber for å pumpe friskt oksygenrikt blod ut i kroppen. Hvert minutt passerer cirka fire liter blod gjennom kroppen vår. Hjertet slår cirka 37 millioner slag i året.

I løpet av et menneskeliv på 80 år blir det nesten 3 milliarder slag.

Og i løpet av et år pumper hjertet 2,6 millioner liter blod rundt i kroppen. Det er fantastisk å tenke på alt det som skjer inne i kroppen hver dag for at vi skal holde oss i live. Det rett og slett magisk.

Det er jammen ikke rart at hjertet har blitt et viktig symbol.

Anstrengelse, redsel og forelskelse får hjertet til å slå fortere. Det er adrenalin som får det til å skje. Det hender at hjertet ikke virker helt som det skal. At det hopper over slag eller at det slår for mange slag.

Selv er jeg i den siste kategorien. Det er muligens en bagatell i den store sammenhengen, men for min del gjør det at jeg ikke kan delta i alt jeg ønsker å gjøre. Kanskje er det derfor jeg har en «hangup» på hjerter.

Derfor er jeg akkurat nå i Tromsø for å fikse på hjertet slik at det skal begynne å slå vanlig.

De siste årene har jeg jobbet mye med det å være ærlig i eget liv, å følge hjertet, som man sier. Jeg tror det er akkurat det jeg gjør nå. Ved å ta vare på meg selv og skape mer trivsel i eget liv.

Kanskje kan jeg da også gi mer kjærlighet til de rundt meg. Men det starter hos oss selv, i hjertet. Alt starter der.

Det er jeg hjertelig overbevist om.