- Her føler jeg meg sett som et menneske, jeg er så glad for å ha kommet hit

FAUSKE: - Det har vært mye styr, og mange krav jeg har måttet oppfylle, men nå er jeg her. Det er ordentlig fint. Her føler jeg meg sett som et menneske.

Ole Jørgen Arntun tar seg en liten pause fra det som for tiden er jobben hans; å gjøre kjøkkentjeneste innenfor portene til fengselet på Fauske.

De siste 17 årene har det vært mye fengselsliv på mannen.

- Jeg har vel vært innom sju av de norske fengslene. Nå sist kom jeg fra fengselet i Bodø, en nokså annen hverdag enn den jeg får kjenne på nå, sier Arntun.

Ole Jørgen soner en narkotikarelatert dom på fem år og sju måneder. Etter planen er han en fri mann i august neste år. Det siste året får han tilbringe i det som formelt heter Kriminalomsorgen Nordland, avdeling lavere sikkerhet, Fauske.

- Jeg er sjeleglad for å ha fått lov til å komme hit. Jeg vet jo inderlig godt at jeg er innsatt og soner en dom, men i det daglige kjennes dette som å leve som en fri mann, sammenlignet mot å være på høy sikkerhet i andre fengsel. Her har vi mulighet til å dra på fisketurer, fjellturer og museum. Fengselsledelsen er flinke til å finne på aktiviteter, og dette er en fin måte å få til en overgang til et liv som virkelig fri mann, sier Ole Jørgen Arntun.

Akkurat det er da også et av de viktigste målene med institusjonen. De innsatte skal forberedes på et liv utenfor. Det viktigste er at de som har sonet sin straff skal fikse tilværelsen og aldri mer komme tilbake.

- Det er strenge kriterier for å komme hit. Her tar vi imot de som har sonet en lengre straff og får sone under lavere sikkerhetsforhold den siste tiden, og de som i utgangspunktet har kortere straffer. Her settes de innsatte i arbeid, enten i fengselet eller hos en arbeidsgiver i nærheten. Her må du gjerne notere deg at vi ønsker oss veldig flere arbeidsplasser, så de som har noe må gjerne ta kontakt, sier fengselsførstebetjent Ann-Cathrin Kristoffersen.

Mens innsatt Ole Jørgen skramler med kasserollene på kjøkkenet i etasjen over, slår vi av en passiar med Ann-Cathrin, kollega Kurt Kvikstad og enhetsleder Mette Moe. Underveis i samtalen stryker innsatte stadig forbi. Noen skal ut og ta seg en blås, andre skal bare ut en tur for å kjenne på været.

- På dagtid går de innsatte inn og ut som de selv vil. Ut i gården, vel og merke. Og de holder seg der, sier Ann-Cathrin Kristoffersen.

Neste år kan fengselet markere et jubileum. Da er det ti år siden sist en innsatt så sitt snitt til å stikke av. Å stikke av fra fengselet er antakeligvis lettere enn å komme seg usett inn, for porten står til stadighet på vid gap, og sig i bakken gjør at det noen steder er en enkel affære å krype under gjerdet. Til alt overmål står en stige plassert ved et leskur, kloss inntil gjerdet...

- Innsatte skryter av forholdene og staben her, samtidig som det synes svært enkelt å stikke av. Har de innsatte det rett og slett for godt?

- Jeg skjønner spørsmålet, men svaret har nok sammenheng med det at alle innsatte skjønner at det vil være veldig ugunstig for egen fremtid å stikke av. Soning på lavere sikkerhet er tillitsbasert, og den tilliten ivaretar de innsatte. De fleste er jo nær løslatelse, og da er det lite fristende å stjele til seg noen dager i tilværelsen utenfor, sier enhetsleder Mette Moe.

Fengselbetjent Kurt Kvikstad beskriver et godt forhold mellom de innsatte og de ansatte.

- Det preges av en god tone og gjensidig respekt. Vi har jo hatt noen utfordringer med koronaen, der de innsattes mulighet for kontakt med familie og venner ble veldig begrenset. Jeg er imponert over hvordan de taklet dette, sier Kvikstad.

På rommet som kalles suiten bor en innsatt som vil at vi skal kalle han ”Suiten”. Han sitter i senga si og får ikke rost fengselet og de innsatte nok.

- Det er mye som er bra her, for eksempel at vi ikke har celler, men rom. Her har jeg bad, kjøleskap, TV og bra med plass. De ansatte behandler oss godt. Vi blir ikke sett på som kriminelle eller straffedømte, men som folk som har gjort en feil og som ønsker å få skikk på livet igjen. Det å være her synes bra sånn sett. Jeg tror måten vi behandles på gjør at sjansen for en retur til fengselet blir veldig liten, sier ”Suiten”.

Han har vært på Fauske i sju uker etter å ha fått en dom for kjøp, salg og oppbevaring av narkotika. Søndag skal han hjem til Oslo og sone resten av dommen med fotlenke.

- For meg var det en ”wake up-call” å bli tatt og dømt. Jeg har ikke tenkt til å rote meg bort i noe sånt tull igjen. Det er fint her, men jeg vil ikke tilbake. Aldri, sier ”Suiten”.