Hanne (42) trosser sykdommen og danser for hele verden

Du har kanskje sett henne i sosiale medier eller i magedansgruppa på Dans Fauske-show? Hanne Robertsen er egentlig en stille person som ikke liker å stikke seg fram. Hun har sceneskrekk - til de grader - selv etter 14 år med danseshow. Det mange ikke vet, er at det slett ikke er noen selvfølge at hun danser.

I 2010 fikk fauskekvinnen diagnosen spondyloartritt med perifer engasjement. Det vil si en revmatisk sykdom som gir henne smerter i hoftene, knærne og anklene. Sykdommen ble så plagsom at hun måtte slutte i jobben ved Medås gårdsbarnehage i 2016. To år senere ble hun uføretrygdet.

Tilbake til magedansen og hvordan det hele egentlig startet. Året var 2006 og Hanne var student.

- Jeg ble kjent med flere nye mennesker, og da vi var ute fikk jeg spørsmål om hva jeg gjorde på fritiden. Da jeg svarte at jeg var student og mamma, fikk jeg spørsmål om jeg ”bare” var det. Derfor tenkte jeg at jeg måtte finne meg en hobby.

På den tiden skulle den profesjonelle magedanseren Siw Øksnes ha et kurs på Fauske, og Hanne og studievenninnen meldte seg på.

- Vi sto bakerst og fniste. Jeg var stiv som en stokk og fikk ikke til noe, forteller Hanne.

Men den elegante instruktøren fascinerte henne.

- Hun gjorde noen fantastiske bevegelser, og jeg tenkte at det ville jeg lære meg. Jeg ble hekta på magedans, innrømmer hun.

Som sagt, så gjort. Den nyfrelste danseren ble med i magedansgruppa til Frisklivssentralen høsten 2006.

- Jeg øvde, øvde og øvde. Lærte meg trinnene og ble etter hvert mindre stiv og fikk bedre koordinasjon. Våren etter fikk vi opptre på Dans Fauskes vårshow, forteller Hanne.

Hun sliter fremdeles med sceneskrekk.

- På det første showet var jeg livredd, men det har blitt bittelitt lettere med årene. Jeg er hysterisk de dagene det skal være show og lurer på hvorfor jeg gjør dette mot meg selv. Men når showet er over, da gleder jeg meg til neste, smiler hun.

Magedans er teknikk og muskelkontroll, og det er mye å tenke på med en koreografi.

- Mange tror at det bare handler om å stå og riste, men så enkelt er det ikke. Man skal koordinere hender og føtter, og ha kontroll på hvilke muskler man må stramme eller slappe av i, forklarer hun.

Etter hvert ble Hanne instruktør for magedansgruppa, som i dag er en del av Dans Fauske sitt tilbud. De rundt 10 magedanserne møtes én dag i uka på speilsalen i det tidligere barnehagebygget på Vestmyra.

- Det er kjempeartig å være instruktør. Ukas høydepunkt, slår Hanne fast.

Dansegruppa deltar på de to showene som er i løpet av året. Hanne kunne også ha lyst til å danse et solonummer der, men foreløpig har hun ikke turt det.

Hun elsker å koreografere, og har som regel planer om dansenummer flere show fram i tid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Magedansen betyr mye for fauskekvinnen. Den gjør at hun er i bevegelse hver dag og holder seg myk.

Hun danser daglig, også mens hun gjør husarbeid og lager middag.

- Det hender at sausen svir seg, innrømmer hun.

Mannen John merker også på humøret hennes om hun får til å danse for tiden eller ikke.

- Jeg er veldig glad da. Og det blir jeg også når jeg har kjøpt meg en ny drakt, sier hun og ler.

Drakter ja. Hanne har ikke mindre enn 13 designerdrakter i ulike farger og fasonger i garderoben sin. Prisen for dem ligger på mellom 4.000 og 5.000 kroner stykket. Noen av dem har aldri vært brukt på en scene.

I skapet på datterens gamle soverom står plastboksene med draktene pent på rad merket med navnet på designerne.

I tillegg har hun flere drakter som er av de mer rimelige typene, samt noe hun har laget selv.

Da datteren Jannike flyttet ut, ble soverommet hennes omgjort til danserom. Ved sminkespeilet kan Hanne forberede seg til show eller andre opptredener - noe som gjerne tar litt tid.

Med hvite gardiner som nøytral bakgrunn, samt lys og stativ til mobiltelefonen ligger det til rette for å spille inn små dansevideoer hun kan legge ut på instagram. Det er ikke store gulvplassen, men det er nok.

I tillegg til å være aktiv i Dans Fauske, legger hun nemlig ut bilder og videoer på instagramkontoen hanne_bellydance. Det har ført til at hun har blitt lagt merke til langt utenfor Fauske og Norges grenser.

- På søndag skal jeg intervjues live på instagram av en fra Bangladesh som intervjuer magedansere fra hele verden, forteller hun.

I tillegg har hun deltatt på ulike konkurranser, onlineshow, og har skrevet inlegg i Al Farah, et magasin for orientalsk dans.

Hanne leser mye bøker, blant annet om magedans. Hun er med i en amerikansk boksirkel på Facebook som diskuterer slike bøker.

- Jeg er ikke så glad i å snakke engelsk, så jeg startet like godt en norsk boksirkel også, forteller hun.

Hanne er glad for at hun har hatt instagram og Facebook under koronapandemien.

- Det var mye som foregikk digitalt, og jeg har fått nye venner på nett fra hele verden!

Som tidligere nevnt er det ikke alle dager som er like enkle. På grunn av sykdommen går hun på immundempende medisin, og tåler infeksjoner mindre enn mange andre. Da hun fikk en øyeinfeksjon i sommer og gikk på antibiotika, måtte hun stoppe å bruke den immundempende medisinen.

- Da fikk jeg betennelser i hoftene og anklene, og hadde store smerter. Jeg hadde ikke sjans til å gå, og måtte bruke rullestol i flere uker, forteller hun.

At Hanne har en sterk vilje er det ingen tvil om. Bare noen dager etter at hun hadde byttet ut rullestolen med krykker, fikk hun det for seg at hun ville ut i naturen for å ta opp en dansevideo. Det var det meldt godt vær og målet var Bringslifossen.

- Jeg bruker å få en visjon om hvor jeg vil danse. Jeg har en sterk vilje, og har jeg bestemt meg for noe så skal det gjennomføres.

Med ankel- og knestøtte, krykker og sammenleggbar stol gikk turen til Bringsli. Helt opp til den store fossen kom de ikke, og mannen hennes mente de burde snu underveis, men Hanne sto på sitt.

På turen hadde hun også vrikket ankelen, så da hun skulle filmes ble det mest vifting med "vingene" og ikke så mye bevegelse med bena. Mens hun sto og danset, kom det plutselig en drone flygende over dem. Like etterpå dukket det opp en mann.

- Han spurte om jeg ville ha dronevideo av dansen, og jeg svarte selvsagt ja, smiler Hanne.

Her kan du se videoen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En annen dag sist sommer hadde Hanne planlagt å danse nede ved fjorden på Fauske. Det var søndag morgen og været var stille og fint. Klokken fem sto hun opp for å sminke og forberede seg, og klokken sju var hun og mannen nede på strandpromenaden.

- Ellers var det bare en mann med en bobil som var der. Han lurte sikkert på hva vi holdt på med, sier hun og ler.

Her kan du se videoen som de filmet da.

Hanne erkjenner at det er mye dans som står i hodet på henne, og understreker at familien er veldig støttende.

- Det er ikke slik at jeg kommanderer dem. De stiller opp frivillig.

Etter danseshowene og de andre oppvisningene hun har vært med på, tar det litt tid å komme seg til hektene.

- Det går ofte en uke før jeg er i form igjen. Men det er verdt det, synes den glade danseren.