I ti år var han prost i Salten, lederen for prestene i hele Salten, med kontorsted på Fauske. Både han og familien trivdes godt på Fauske. Men i fjor fikk han et tilbud han ikke kunne si nei til. 1. juni 2023 ble han generalsekretær for en organisasjon som holder til i samme bygningskompleks som han tok sin utdannelse og startet sin yrkeskarriere.
Misjonsstudent Gunnar Bråthen kunne blitt plassert nesten hvor som helst i verden, men det ble Norge. Han var med og startet et stort bydelsprosjekt for Misjonssambandet på Sagene i Oslo. Prosjektet finnes fortsatt. I fjor var Gunnar Bråthen med da de feiret 30-årsjubileum.
- Jeg er glad for å se at det har blomstret og fortsatt har livets rett, sier han om frivilligsentralen. Den hadde ulike tilbud som lekselesing for barn, og kafedrift som ga et sosialt tilholdssted og bibelsamlinger.
Tromsøværingen Gunnar Bråthen har vært prest i Nord-Troms i ti år, mest i Lyngen før de flyttet til Fauske i 2013. Blant annet for å komme nærmere konas hjemsted i Rødøy.
I alle 20 årene som prest har han holdt kontakten med Misjonssambandet. I 2022 ble han valgt inn i organisasjonens hovedstyre. Når det så skulle rekrutteres ny generalsekretær, ble Gunnar Bråthen foreslått. Han ble tilbudt stillinga, og takket ja etter litt betenkningstid.
- Å bryte opp, selge huset og ta med familien var en stor greie. Det var ikke enkelt å reise fra venner og en jobb jeg trivdes med på en plass jeg trivdes på, sier han.
Det Norske Misjonssamband ble startet i 1891, med bakgrunn i et sterkt ønske om å misjonere i Kina. Fram til slutten av 40-tallet drev de misjon bare i Kina. Så gjorde kommunismen at misjonærene ikke fikk lov å være der. Flere land kom til etter hvert, og i dag driver de 130 misjonærene sin virksomhet i 15 land.
I Norge er de delt inn i sju regioner. En av den er region nord, fra Saltfjellet og nordover. Der er det tre leirsteder; Finnsnes der regionsenteret er, Lakselv i Finnmark og Jakobsbakken. Der er Ester og Odd Wollbakk de mest kjente i lokalmiljøet.
På Finnsnes har Misjonssambandet Nordborg videregående skole. Rundt om i landet har de mange både barnehager, grunnskoler og videregående skoler. På Fjellhaug, der Gunnar Bråthen har sitt kontor, ligger også Fjellhaug internasjonale høyskole. Til sammen har de cirka 2000 ansatte, skoler og barnehager medregnet.
Gunnar Bråthen er øverste leder er i organisasjonen. Kort sagt betyr det å drive organisasjonen fra dag til dag, og å iverksette det styret bestemmer.
Han har ei ledergruppe under seg med kontor i nærheten. Han har kontakt med regionkontorene, og regionkontor øst holder til i samme bygg. Det gjør også Misjonssambandets forlag. I tillegg er det både personalavdeling, kommunikasjonsavdeling og utenlandsavdeling i det store bygningskomplekset. Til sammen rundt 60 ansatte.
- Er dette en tyngende jobb som tar nattesøvnen, eller er den en udelt glede?
- Jobben er en glede, men kanskje ikke udelt, for den er krevende. De som leser den kristne dagspresse vil vite at vi har en del utfordringer for tiden.
I et intervju som ellers glir greit, blir han plutselig litt tynget, litt nølende. Han må tenke seg om. Det er åpenbart en sak som gjør han lei seg.
- Det har vært mye skrevet om misjonærbarnsaken. Fra 1960 til 2010 var det sånn at misjonærene reiste og mange av barna bodde på internat og var adskilt fra sine foreldre i lange perioder.
Det ble slutt på ordningen, men noen av disse barna har hatt problemer, og vi må bare innrømme at organisasjonen var altfor sen med å ta dette på alvor.
Mange av dem hadde krevende oppvekstvilkår når foreldrene var langt borte fra dem i lange perioder. Noen har også blitt utsatt for overgrep. Å ta vare på disse nå voksne misjonærbarna med deres vanskeligheter har vært krevende, sier Gunnar Bråthen.
En sak som tynger, men det tar ikke bort at han opplever jobben som svært meningsfull å stå i.
- Det henger først og fremst sammen med min tro. Utgangspunktet for denne organisasjonen er et ønske om å dele tro. Å gjøre budskapet om Jesus kjent. Det gjør at jeg jobber, som øverste leder, for noe jeg virkelig er opptatt av og tror på.
- Historisk erjo misjonsarbeidet vel kjent, men hvilken nytte gjør dere i 2024?
- At vi driver det kristelige arbeidet, blant annet bedehus rundt omkring, vi driver forkynnelse og trosopplæring og vi har gode skoler. Våre videregående skoler er populære og har god søkning. De 35 barnehagene våre drives godt. Vi driver også gjenbruksbutikker. Å ta ansvar for et bærekraftig samfunn er å ta vare på skaperverket.
- Det generellebildet over mange år er vel likevel nedadgående?
- Deler av arbeidet blomstrer, men noen tall går nedover. Antall foreninger har sunket, men det har også blitt startet en del nye. Blant annet en del nye større forsamlinger i byene. Vi må også huske at måten å samles på har endret seg. Vi bruker media blant annet nærradio og driver arbeid knyttet til det.
Gunnar Bråthen har Oslo som arbeidssted, men bor i Hamar kommune der de kjøpte hus da de flyttet fra Fauske. Noen minutter unna bor Gunnars gamle foreldre, som er glad for å ha sønnens familie nærmere.
Kona Monja Bråthen, som var lærer på Vestmyra skole, er nå lærer for ukrainere på voksenopplæringen i Ringsaker.
De fire guttene, som alle har vokst opp på Fauske, har gått på skoler i organisasjonen som pappa leder. Ole Markus gikk på Kongshaug musikkgymnas som Misjonssambandet driver, før han tok bachelor i musikk på universitetet i Agder. Nå studerer han matematikk og økonomi på Universitetet i Oslo.
Victor gikk på Val Landbruksskole, en annen av Misjonssambandets skoler, og har fagbrev derfra som røkter. Nå er han i marinen. Sigurd går sisteåret på en av Misjonssambandets videregående skoler, Drottningborg i Grimstad. Halvor er snart ferdig med ungdomsskolen, og kommer også til å dra til Drottningborg til høsten.
Om Fauske føler han behov for å si at han ikke reiste fra Fauske, men til Østlandet, og har bare godt å si om Saltendistriktets knutepunkt.
- Jeg savner prestegården, og har fortsatt venner vi holder kontakt med. Før vi flyttet til Fauske, kjørte jeg ofte gjennom Fauske. Da var det for oss et veikryss med to bensinstasjoner.
Da vi kom til Fauske, lærte vi fort at Fauske har mye mer å by på, og at det er en trivelig plass å bo. Det er en plass stor nok til at du har det meste i hverdagen, og det er kort vei til Bodø der du fort kan fly til en større plass.
- Er detnoen grunn til å tro at dere kommer tilbake?
- Det er vanskelig å spå om framtida, og det skal vel litt til at det blir enda et jobbskifte etter fylte 60. Samtidig vil jeg ikke utelukke noe som helst, sier Gunnar Bråthen. Øverste sjef for 2000 mennesker.
